eForvaltning – store utfordringer Publisert i Kapital november 2007

I høst startet NTNU et kurs i eGovernment, om omstilling ved hjelp av IKT i offentlig sektor. Dette er et område der Norge skårer middels på internasjonale målinger, og regjeringens mål er å bli blant de beste. Da er det nesten et paradoks å lese den første setningen i læreboka til kurset, der det heter at ”most eGovernment projects fail”. De er enten helt fiasko, ved at det ikke ble noen tjeneste av utviklingsprosjektet i det hele tatt, eller de er delvis mislykkede ved at en ikke lyktes i nå de vesentligste målene som ble satt før prosjektstart.

Samtidig kan vi titt og ofte lese om norske prosjekter med skjær i sjøen. Ett av de siste var utviklingen av nytt førerkort- og motorvognsregister, der kostnadene langt overskrider bevilgningene, prosjektet forsinkes med minst et år osv. Og omtrent samtidig kommer Universitetet i Oslos årlige ITU monitor, en undersøkelse om bruken av IKT i skolen. Dette er omtrent like trist lesning som det første eksempelet, fordi svært mye av utstyret i skolen ikke blir brukt til det som er det aller viktigste, nemlig å endre selve læreprosessene. Noen ser ut til å tro at endringene handler om å bruke Word i stedet for papir og penn, eller at lærerne skal bruke Powerpoint i stedet for tavle, og ingenting er mer feil enn dette. Selvsagt skal de bruke dette også, men det er ikke dette digitaliseringen av skolen handler om. Den handler om å utvikle et annet kunskapssyn basert på at det nå faktisk er mulig å la all verdens dokumenter komme inn i klasserommet og læringssituasjonen, og ikke bare det begrensede perspektivet som ligger i en lærebok, som til nå har vært det viktigste læremateriellet i skolen.

Så når noen lærere bestemmer seg for ikke å bruke lærebøker i det hele tatt, slik en har gjort i engelsk ved Sandvika vgs, er det å sette bort skrifkulturens rullator, den vi støtter oss på i ulike situasjoner og som gjør den faglige delen av undervisningen enklere. Det er mer krevende å gå uten rullator, men det gir også større opplevelser og flere muligheter. Og kanskje er det her svaret ligger også for de mange guttene som sliter med å holde følge med jentene i dagens skole.

Det er ikke bare skolen som sliter med å gjennomføre nødvendige endringsprosesser. På samme måte som at det i skolen er enkeltpersoner og ledere som setter i gang på egenhånd, ser det ut til å være det samme i offentlig sektor. Skatteetaten har gjort svært mye bra, og de høster internasjonal anerkjennelse for sine løsninger med forhåndsutfylt selvangivelse. Og når de neste år går inn for prinsippet om passivt samtykke, dvs at hvis du ikke har noen kommentarer eller endringsforslag til det som blir sendt ut til deg, slipper du å gjøre noe som helst. Den som tier samtykker.

Men en kan jo lure på hvorfor andre prosesser, slik som utsending av skattekort, ikke digitaliseres også? Noen millioner skattekort sendt i posten pr år, må jo koste noen titalls millioner. Så hvorfor ikke sende dem på epost, eller enda bedre: rett inn i lønnssystemene til bedriftene. De har jo likevel systemer som rapporterer data til ligningsmyndighetene, så her trenger en bare å stille krav om at systemene også skal kunne ta i mot skattedata fra myndighetene for å få dette til å virke i praksis.

Disse eksemplene er ikke enestående, og det er ikke mangel på teknologi som står i veien. Forskning vi har gjort ved NTNU viser at det er manglende forståelse for endringsprosessene hos dem som arbeider i de enkelte etatene, manglende forankring av endringsproesser i organisasjonen og manglende forpliktelse når ny kurs er staket ut som er de vesentligste hindringene. Dette stemmer med funn fra forskning som er gjort ved MIT og Harvard i USA. Der har en funnet at IKT i seg selv ikke gir noen konkurransefordeler. Når en også finner at de mest IT-intensive bedriftene har økt sine markedsandeler med 10 % over noen år, er årsaken til dette at de har endret organisasjon og arbeidsprosesser.

Det er ikke et teknologisk, men et politisk og organisatorisk problem at vi ikke har et felles digitalt sertifikat for offentlige tjenester, for Lånekassen har ett som fungerer helt fint. Det er ikke et teknologiproblem at vi ikke kan bestille prøveskilter for bil på nettet, slik en kan gjøre i en del andre land. Og det er ikke teknologiske utfordringer som ligger bak utsendelsen av millioner av skattekort med Posten i stedet for Telenor. Noen har sagt at dette handler litt om teknologi, men mer om politikk og endra mer om endringsledelse, om faktisk å være i stand til å endre en organisasjon. På dette siste området er det mye ugjort, også i offenlig sektor. Diskuter videre på arnek.wordpress.com.