Bokardo har en interessant refleksjon omkring utfordringene ved social advertising, og ikke minst hva det er som motiverer folk til å bruke sosiale nettverkstjenester. I den forbindelse refererer han til Benglers diskusjon om indre og ytre motivasjon (Benglers kapittel 4). Hans eksempel her er hvorfor folk sender tips om nyttige, morsommer, interessante osv nettsteder til andre. Siden de ikke får penger for det (ytre motivasjon) må de gjøre det fordi det over tid gir dem en eller annen form for sosial anerkjennelse (indre motivasjon). De er drevet av lysten til å styrke sin egen sosiale kapital.
Spørsmålet blir da hva som skjer når det knyttes penger til denne formen for tips. Hva vil min holdning til et tips være hvis jeg visste at avsenderen var motivert av pengene som ble tjent på handlingen? Det er nemlig dette social marketing og social advertising blant annet handler om.
Vil jeg nå behandle dette tipset på samme måte som spam? Kan vi kanskje snakke om en slags sosial spam? Og fører en slik praksis til at motivasjonen som holder de sosiale nettverkssystemene oppe blir borte?
Du kan lese hele innlegget i Bokardo her.
Bokardo har også en interessant diskusjon om forholdet mellom egosentriske sosiale nettverk (ala Facebook) og objektsentrerte sosiale nettverk (ala Flickr der objektene er bilder). Og spørsmålet som stilles i artikkelen er om de egosentriske nettverkene vil grave sin egen grav?
