En interessant rapport fra Høgskolen i Østfold setter søkelyset på sammenhenger mellom læringsplattformer og hvilke pedagogiske grunnsyn disse understøtter. Konklusjonen er at noen av plattformene, slik som feks Blackboard er best egnet for å støtte tradisjonelle klasseaktiviteter, til å administrere dokumenter og tester, mens for eksempel Moodle er bedre egnet til å understøtte mer fleksible, studentdrevede aktiviteter. Som på så mange andre områder, ser en at valg av teknologi gir sterke føringer på arbeidsprosesser og hvordan selve arbeidet utføres. Jeg lurer på hvor mange av innkjøperne i offentlig sektor som har tankt på dette når de har kjøpt læringsplattform til kommunene?
Jeg vet av erfaring at svaret på spørsmålet ditt er: Få! Så godt som ingen. Det vanligste argumentet for grunnskoler i Rogaland er: Vi må kjøpe It’s learning – de bruker det i videregående skole.
Hederlige unntak er Oslo og London! Der var det den pedagogiske løsningen som gjorde at ClassFronter vant fremfor It’s learning og et par andre LMSer.
I Statens vegvesen tenker vi faktisk på dette! Vi er nå i gang med et prosjekt i samarbeid med vår leverandør for å få utviklet vår læringsplattform slik at den gir rom for stor grad av studentaktivitet, kommunikasjon og samhandling både mellom studenter og lærere. Men en ting er å skape en god læringsplattform, en annen ting er å få lærere til å legge opp til aktiv bruk av plattformen. Det kan ikke bare være opp til studentene!