Mesteparten av 2007 tilbrakte jeg ved UC Berkeley, midt i web20s mest innovative områder, der Google, IBMs forskningslab, Linden lab som lagde Second Life og en rekke andre innovative selskaper har sine hovedvarter. Da jeg reiste dit, hadde Facebook noen få tusen medlemmer i Norge, og de færreste hadde hørt om fenomenet. Men da jeg kom hjem var ”alle” på Facebook, og det tok ikke mange ukene før nettsamfunnet rundet en million medlemmer i Norge.
Denne epistelen skal ikke handle om Facebook, men om vekst, tjeneste- og forretningsmodeller. For hvis du studerer vekstkurvene eller det som i andre sammenhenger også kalles adopsjonskurver, vil du se at Facebook har hatt en eventyrlig vekst, og at nettsamfunnet har tatt igjen det som ”alle snakket om” bare for kort tid siden, MySpace, i antall brukere, og også stjeler trafikk fra MSN, i alle fall dersom vi skal dømme etter utviklingen av trafikk på nettstedene. Dette kan du selv sjekke på www.alexa.com.
Hva er så årsakene til denne veksten, og kan erfaringene overføres til andre tjenester? Alle de sosiale nettverkstjenestene har i løpet av 2007 etablert mål om å bli mer generiske infrastrukturer for sosial samhandling. På Googles initiativ er det etablert en åpen standard, open social, for hvordan data kan utveksles mellom de ulike nettsamfunnene. Så i stedet for å samle kontakten med slekt, venner, kollegaer og mer perifere bekjente, som det het i gamle dager, før alt ble ”venner”, i forskjellige programmer, får vi det hele i ett grensesnitt. Og her ligger nøkkelen til å forstå hvorfor Facebook er blitt så populært, for siden fordelene med dette er så store, velger de fleste også å svelge den store kamelen, at Facebook nærmest kan gjøre hva de vil med dataene dine. Skjønt det kan de ikke, for hvis de tråkker brukerne for mye på tærne, er veien kort over til Hi5, som er det nettsamfunnet som vokser mest globalt for tiden. Med åpne standarder for slike tjenester, blir det etterhvert lett å importere alle dataene dine fra det samfunnet du startet i, fordi disse infrastrukturene har de samme plugginnmodulene og de samme underliggende strukturene. Det blir som å importere bokmerkene fra Explorer i Firefox. Dette skjer automatisk ved oppstart av tjenesten.
Det er lett å se hva som skaper veksten i slike tjenester. Fordelene for brukerne må være større enn ulempene, og hvis eierne av systemene blir for grådige i bruken av data til annonseplassering, eller til andre litt tvilsomme tjenester, slik Facebook har prøvd seg på, kan det lett medføre at hele flokken av brukere bytter beite.
Hvis Facebook har hatt stor vekst, er det nesten for ingenting å regne i forhold til iLike.com. iLike er en sosial musikktjeneste, som plugger inn ikke bare på Facebook, men også i iTunes og andre musikkspillere. Mens iLikes nettjeneste brukte 7 måneder på å få 3 millioner brukere, brukte plugginnmodulen i Facebook under en måned på det samme. Og at sosiale nettjenester er en sterk distribusjonsmotor, understøttes også av erfaringene fra et kurs i utvikling av Facebook-applikasjoner på Stanford. I løpet av 10 uker greide studentene å få 10 millioner brukere av applikasjonene sine. Slå den!
Annonsekronene på nettet følger brukerne, noe ikke minst suksessen til Googles kontekstbaserte annonsemodeller viser, og da er det også rimelig at flere vil forsøke å profittere på lignende konsepter. Sjekk http://www.subvertandprofit.com/. Hvis du ikke visste hva crowdhackers er for noe, så finner du det ut der. Det ligner på det Howard Rheingold kalte for SmartMobs. Rheingold kommer forøvrig til Norge i mars for å foredra på en konferanse om mobile business, så da blir det anledning til å lære mer om disse konseptene i regi av NTNU og Annonsørforeningen. Crowdhacking er tjenester som bidrar til å skaffe deg økt oppmerksomhet gjennom nettsamfunnene, så hvis du vurderer å bruke deler av annonsebudsjettet på Facebook, bør du sette deg inn i disse mulighetene også.
Spillereglene i nettsamfunnene endrer seg hele tiden, og det krever energi å holde seg oppdatert.
