Flere av allmennkringkasterne har oppdaget at TV som medium er i endring, og har startet å eksperimentere med ulike nye tjenester. For TV i form av ”levende lyd og bilder” som sendes i henhold til et oppsatt skjema, er under press både av nye tjenester, nye teknologier og nye brukervaner.
Nye tjenester som konkurrerer med tradisjonelt TV finner en i avisene, eller mediehusene som de ofte kaller seg nå. Ny ”TV-teknologi” er en av årsakene til dette. Alle med en god mobiltelefon kan ta opp film og forsåvidt etablere sin egen TV-kanal eller videocast som det da kalles. I tillegg kan du faktisk sende direkte på nettet fra din egen mobiltelefon gjennom en rekke nye tjenester. Å kunne sende direkte til et globalt marked, må forøvrig ha vært TV-selskapenes våte drøm. De måtte ha kjøpt seg lisenser i de fleste land, satelittplass på en hærskare av satelitter og et regime for å håndtere rettighetsspørsmål og andre juridiske finurligheter i alle disse landene. Og nå blir det altså enkelt å sende fra noe så prosaisk som en mobiltelefon.
La gå at kvaliteten ikke er på høyde med det vi tidligere kalte TV. Men når bildene viser hendelser som ikke blir dekket på noen annen måte, som for eksempel munkenes ”opprør” mot overmakten i Tibet, ja da blir det gamle slagordet om at ”content is king” stadig like aktuelt.
TV-selskapene får nye teknologier som de selv kan bruke, men som også brukes av deres nye konkkurrenter. Adresseavisas reportere benytter Nokia N95 til å lage reportasjer som seinere kan ses på avisas TV-stasjon. Og en lang rekke aktører kommer til med nye tjenester, der filmene både kan lastes opp, streames og ses på forskjellige typer skjermer.
En av de mest suksessrike aktørene i så måte er YouTube. Men er egentlig YouTube TV?
Apple har også lagd sin egen ”TV”, – iTV. Denne boksen har harddisk som en DVR, og er koblet til internett, gjerne gjennom en trådløs forbindelse dersom du har det. På iTV kan du se video fra YouTube, bilder fra Flickr eller din egen harddisk, musikken din får du også der, sammen med en rekke filmer, TV-serier og annet innhold som Apple tilbyr deg. Men er dette TV, når ingen ting av innholdet sendes gjennom det tradisjonelle TV—nettet? Det eneste fellespunktet er nesten skjermen det ses på.
Apple og Google (eier YouTube) er der, og nå vil MySpace være der også. MySpace har teamet opp med et filmselskap for å lage innhold,- les film og serier, som bare kommer til å bli formidlet gjennom MySpace. Skjønt det siste skal vi ikke være for sikker på dersom dette blir en suksess, for MySpace er eid av Murdoch, og her er mulighetene for krysspublisering og gjenbruk større enn i de fleste andre medienettverkene. Slike produksjoner som apellerer til de sosiale nettverksgenerasjonene kan fort bli en suksess. Og med nettverk der du har innebygd teknologi for anbefalinger, avstemminger, rangeringer, mashups, remiksing og andre fenomen som etterhvert er vanlige i den digitale sfæren, kan en fort se effekter som tidligere tiders TV-stasjoner bare har kunnet drømme om.
Og BBS er en av aktørene som virkelig posisjonerer seg for denne verden. Mens BBS i UK har 19 millioner brukere, har de 27 millioner brukere på BBC.com, en tjeneste som appellerer til hele den engelskspråklige verden. De har etablert eget skoleTV, er den tredje største utgiveren av trykte magasiner i UK og lisensierer innholdet i disse til en rekke nasjonale utgivere, deriblant i Norge.
Content is king, sier BBC, og vil bli å finne på papir, på mobilen din, på en rekke internettjenester, på radioen og iPoden din og antakelig også GPSen din. Men er det TV lenger?
