3 måter web20 endrer utdanning og læring på

Jeg skal holde foredrag sammen med Ingunn på fredag, og det kan jo by på en liten utfordring, for vi har bare hatt kontakt gjennom bloggene våre, kommentarer og refleksjon, men vi har vært opptatt av mye av det samme, fra hvert vårt utgangspunkt.

I utgangspunktet tenkte jeg at web20 endrer skolen og universitetene på minst tre måter.

1. Ved at teknologiene skaper nye sjangere og nye medieformer. Sjekk Flyp, eller skriv en 6-ords novelle. Eller les Web 2.0 Storytelling:Emergence of a New Genre, så får du en ide om hva det kan handle om.

2. Dernest endres selve læreformen. Bort fra kateter og tradisjonelle øvingsoppgaver og over på sosialkonstruktivistisk læringsteori. Kunnskap etableres i møte mellom personer, gjennom refleksjon og gjennom å prøve ut forståelsen sin i samspill med andre menneskers kunnskap. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen av John Seely Brown, en av mine gamle helter.

3. Den tredje måten web20 endrer utdanningsinstitusjonene på, er ved at samarbeidsformene og relasjonene endres. I henhold til den gamle «læreboka» skulle jeg bare samarbeidet med folk på NTNU, men nettverket mitt er faktisk mye større utenfor institusjonen, og det er de nye samarbeidsformene som er årsaken til dette.

Så når jeg skal holde foredrag sammen med Ingunn, er det bare en naturlig konsekvens av denne utviklingen. Tidligere har jeg gjort det samme med Peter Hidas i Gartner. Peter er noe av det nærmeste en kommer en IT-guru i Norge, og jeg hadde stor glede av samarbeidet med han. Så nå er utfordringen å skape noe nytt, noe jeg ikke hadde greid alene, eller Ingunn ikke hadde greid alene på fredag.

Vi er i gang, og første utfordring var å kunne sende filer på +10mb til hverandre. Mailboxene likte ikke det, så da ble det Dropbox. Så får vi se hvor langt vi greier å utvikle dette de neste dagene før deadline på fredag.

Kanskje er det noen som har tips til hva vi burde ta tak i? Ideene så langt

er å snakke sammen, diskutere og vise hvordan ulike web20-teknologier, som absolutt er del av verktøykassa for sosiale nettverkstjenester (det handler ikke bare om Facebook) kan brukes i en praktisk undervisningssituasjon. Og hvordan i all verden er det vi samarbeider med hverandre ved hjelp av Twitter, del.icio.us og andre tjenester? Du kan forresten se mine bokmerker på delicious her.

Men så var det en ting til da. Det er jo litt skummelt å skrive noe som skal deles med Ingunn, for hun er jo norsklærer. Og jeg tenker med gru på alle de røde strekene hun ville satt i teksten min, om hun hadde fått sjansen. Men slik er samarbeidets dillemma. Vi viser våre svake sider, og står forhåpentligvis igjen med nok sterke sider til at andre gidder å høre/lese hva budskapet vårt er.