Forretningsmodeller er et hett ord for dem som arbeider med å utvikle digitale tjenester. Det handler om hvem som skal betale, hva de skal betale for og hvordan pengene skal kreves inn, -blant annet.
be-a-magpie tilbyr å streame annonser til din Twitter-stream. Dermed kan du som har mange «followers» faktisk tjene penger på aktivitetene dine.
Men så kommer det store spørsmålet da: hva vil dette gjøre med tjenesten? Vil du begynne å pushe meldinger for å tjene penger på reklame? Og hvis du gjør det, vil jeg da oppfatte alle meldingene dine som like relevante? Eller vil dette utarte til en form for twitterspam ?
Det er en hårfin balansegang mellom å publisere noe fordi vi antar at det har interesse for dem som følger oss på nettet, og det å publisere for å tjene penger. Det er også stor forskjell på å tjene penger på at en publiserer, og å publisere for å tjene penger.
Og vil jeg egentlig ha reklame i Twitter? Kanskje kommer det an på hvordan det hele designes, hvor påtrengende reklamen er og ikke minst, hvor gode de kontekstsensitive algoritmene er. Det er nemlig teksten i meldingene dine som bestemmer hva slags annonser du får se, akkurat som i Google AdWords (eller omtale i Wikipedia her).
Temaet forretningsmodeller er nok ikke ferdig utdypet, og vi kommer til å få en større diskusjon om dette når nye og mer kreative former for digitale læringsressurser for skolene blir skapt og distribuert via nettet. Hva vil da skje med de omlag 300 millioner kronene som blir brukt til å kjøpe læremidler fra forlagene til videregående skoler? Og hvilen, om enn noen? – plass kommer reklamefinansierte tjenester til å ha? Og kanskje handler det heller ikke om reklame for andre tjenester enn forlagets egne, men egenreklame er vel også reklame?
Og vil vi ha det i slike medier som Twitter, eller på sms for den saks skyld?
Dette tar markedet seg av. Du kan jo prøve å spamme meg med reklame i twitter, og se hvor lang tid det tar får jeg klikker unfollow.
Jeg tror det er korrekt for de aktive brukerne, men er usikker dersom twitter-teknologi i stadig større grad blir brukt i andre kontekster.
Enig med Morten – Twitter er egentlig ikke det store problemet. Kutt ut vedkommende som «spammer».
Men hva med markedet om vi fikk mulighet til å styre unna alle reklame? Hvor blir da de «gratis» ressursene og tjenestene av 🙂
Det er to sider av reklamen, som du sier. Det ene er irritasjonen, og det andre er at annonser er en viktig komponent i forretningsmodellene til mange tjenester. Google er jo det fremste eksempelet på dette.
Men kanskje er det rett og slett så enkelt at vi heller ville betale litt for å bli kvitt annonsene? Det er systemet som Wikispaces kjører på. Der koster det 5 dollar pr måned å bli kvitt annonser.
Jeg kjører mange av kursene mine der, og lar annonsene stå på bare for å skape debatt og for å skape oppmerksomhet rundt hva annonsene gjør. Du kan se et eksempel på dette på http://egovernment.wikispaces.com.
Dette er et godt bilde på hvordan mange markedsførere blir sine egne verste fiender ved rett og slett å sette kortsiktig fortjeneste foran langsiktige relasjoner. Det virker som en femmer i dag er verdt mer enn to hundre kroner over tid.
Mail, SMS, Facebook eller Twitter – spam er spam, uansett hvilken kanal den presenteres i. Det er begrenset hvor mange ganger du kan selge vennene dine før du går tom for venner. Og når du går tom for venner tørker pengestrømmen fort inn for be-a-magpie, også. Hvem vil vel annonsere i en ørken?
Godt poeng. Her er det en hårfin balansegang. På den ene siden må noen tjene penger på å utvikle nye tjenester og teknologier. Så vil vi som bruker disse tjenestene ha dem gratis, uten reklame. Det er et regnestykke som ikke går opp, derfor må det skapes noen kompromisser. Spørsmålet er hvordan disse kompromissene blir, om vi kan leve med dem.
Jeg tror vel du har svart på dette i den originale posten din: relevant informasjon presentert på en lite påtrengende måte, som Google Adwords. Her har man tilsynelatende funnet en balanse det virker som både mediet, brukerne og annonsørene kan leve med.
Genistreken bak Google Adwords er at annonsene står i relasjon til det jeg som budskapsmottaker aktivt oppsøker når jeg søker med Google. Be-a-magpie og Twitter har ikke denne linken til meg som mottaker, de må forholde seg til det du velger å si til dine ‘followers’ som kontekst.
Ergo lar de mediet bestemme konteksten, og vi er tilbake til massekommunikasjon igjen. Og det er vel ingen tvil om at den modellen ikke er nevneverdig effektiv lenger?