I dag skal jeg bruke bloggen til å overføre oppmerksomheten til bloggen Mitt hjørne av webèn. Metaforisk er det litt rart at weben kan ha hjørner, men samtidig er det vel kanskje et forsøk på å holde fatt i noe trygt, noe vi kjenner og har et forhold til, og som har hjørner.
Men egentlig ville jeg kommentere artikkelen om det magiske nettverket, som er en refleksjon over hvordan nettverk oppstår og litt om hva som er forskjellene mellom institusjonelle nettverk og personlige nettverk.
Her er også et viktig poeng knyttet til termen Personal Learning Environment, som er helt i tråd med det som er i ferd med å bli tidens mantra, studentsentrisk læring. Det er den enkelte lærendes eget nettverk som er viktigst. Og hvordan kan vi stimulere til deltakelse i dette nettverket?
Tradisjonelt er læringsnettverket bygd opp av relasjoner til lærer, noen medelever (gruppearbeid osv) og foreldre (som noen ganger hjelper til med lekser, men ellers har begrenset innsikt i læreprosessen).
Ved å gjøre det personlige læringsmiljøet åpent, inviteres flere til å delta i det. Dermed vil elevene også motiveres til å gjøre bedre arbeid, fordi det får en ny synlighet. Når lærerne samarbeider på tvers av skoler, vil antakelig også elevene komme til å gjøre det. Lærerne lenker til hverandres blogger og følger strømmene på Twitter, og mye flyter over på elevene, fordi de også i oppgavetekster og undervisningsopplegg vil vise til hverandres praksis.
Derfor tror jeg Hjørneweben har helt rett i at det viktige her ikke er de institusjonelle avtalene om deling, men framveksten av alle de uformelle nettverkene, kontaktene mellom dem som «bare deler».
Å inspirere til å utøve denne praksisen kan imidlertid være en utfordrende oppgave, og vi trenger mange som kan hjelpe sine kollegaer i gang. Det har faktisk skjedd mye på relativt kort tid, og grunnen til at det har gjort det, er at lærere endrer praksis, gjennom å arbeide kollegialt i nettverk. Ved å dele får de selv mer tilbake, både av konkrete tips og råd, og ikke minst av inspirasjon og motivasjon.
Utfordringene for den politiske ledelsen er jo nå å stimulere den videre utviklingen av delekulturen. Da må det skapes hensiktsmessige arenaer, både for diskusjon, for videre faglig utvikling og for å holde motivasjonen oppe hos dem som byr mest på seg selv.
One Comment