Første blogginnlegg i det nye året, og det er mye å skrive om. 2009 er antaelig året der web20-teknologier får mer gjennomslag i undervisnings-/læringssammenheng. Hvis en skal dømme ut fra antallet lektorere i videregående skoler som har begynt å blogge, som har begynt å la elevene sine blogge og som har begynt å delta i diskusjonene på nettet, så kan det se ut som om vi kan nærme oss det som er blitt kalt kritisk masse av bloggere på dette området. Det er det antallet en trenger for at tjenestene skal oppleves som nyttige og at det skal skapes et levende nettverk av folk som er opptatt av å endre eksisterende læreprosesser. Dette er bra, og jeg vil bidra videre til denne utviklingen gjennom å fokusere å deltakende læring og selvlæring og se hvordan slike konsepter kan utvikles og gjennomføres i universitetssammenheng. Kan en la deltakerne på et kurs selv bestemme hva de skal lære, eller må det være slik at professoren bestemmer dette? Her er planen å tilby et kurs i læring2.0 (eller en lignende tittel) og prøve nettopp dette, la deltakerne selv bestemme hva de skal lære og hvordan de vil lære det.
Et logisk spørsmål som følge av dette er om en da trenger universiteter, hvis de som skal lære skal gjøre hele jobben selv. Selvfølgelig trenger vi universitetene, men kanskje ikke i den formen som de er i nå? Det kan foreksempel ikke være nødvendig at alle skal kjøre de samme grunnkursene, enten emnet er matematikk eller sosiologi. Boka vil bli erstattet av tekster, bilder, filmer på nettet og diskusjonene og refleksjonen skal flyttes til blogger, wikier, twitter og andre medier for sosial samhandling.
Dette vil skape et annet engasjement, gjøre det mulig å ta kursene selv om en befinner seg fysisk et annet sted, og også gjøre selve læresituasjonen mer fleksibel.
Dette skal jeg skrive mye om i året som kommer, og jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet med å finne den nye læringsstien. Et godt nettverk i blogosfæren, gode ressurser i utenlandske spesialister og gode case ved NTNU kan gjøre det nye året spennende.
I tillegg skal jeg arbeide videre med eMedia, med analyser av utviklingen i mediesamfunnets teknologier og tjenester, deriblant emarketing, Men det vil jeg skrive mer om i andre sammenhenger.
Godt nyttår til alle bloggere!
Hvordan vil dette gå? Læring 2.0 der eleven selv bestemmer målet. Kanskje begynner eleven å lære uten å kjenne til målet også?
Godt nyttår til deg også! Du har vel skulda for at eg bloggar, 🙂 og det har vore det viktigaste momentet i mi læring det siste året, fordi det har ført med seg eit nettverk – eg håpar du har rett i at fleire og fleire lærarar no kjem i gang og oppdagar verdien av dette. Det hadde vore spennande med ei oppfølgingssamling i Hordaland! (Den går til June også;))
Fra tvangsblogger til lystblogger, og videre til bygger av personlige læringsnettverk. For det er dit vi er på vei. Det har skjedd mye spennende på de to årene som snart har gått siden vi ble ferdige med kurset i Hordaland.
For tiden er det Rogaland som får gjennomgå. Her http://www.netvibes.com/krokan#rfk kan du følge med på en åpen nettside med aktuelle ressurser for det kurset, hvis du vil se nærmere på hva de gjør.
Og ja, jeg (og gjerne flere) tar gjerne en oppdatering i forhold til opplegget vi hadde i Hordaland. Kanskje vi skulle innføre en årlig Skole2.0-konferanse, som tar opp både pedagogiske og ledelsesmessige utfordringer?
Godt nyttår til deg også Arne.
Jeg er også nå en av disse bloggerne du skriver om i Rogaland og det
er helt klart Lederopplæring IKT som er ”skyld” i dette.
Jeg ser nå etter et par måneders blogging at her kan jeg skaffe meg et nettverk for deling og spredning av kunnskap, erfaringer og lignende og på den måten forhåpentligvis oppnå en bredere og bedre digital kompetanse.
Det er veldig kjekt å se at mange av skolelederne i de videregående skolene i Rogaland tar denne lederopplæringen på alvor og viser dette gjennom blogg, skolewiki og lekser.
Jeg tror også derfor at vi vil se mer web 2.0 teknologi i undervisnings/læringssammenheng dette skoleåret i de videregående skolene Rogaland.
Om de som skal lære kan gjøre hele jobben selv? Kanskje på Universitetsnivå, men i videregående opplæring tror jeg fremdeles at elevene trenger en eller annen form for igangsetting, støtte og oppfølging, om dette kan være nesten helt nettbasert har jeg ikke erfaring med, men jeg har erfaring med studenter i teknisk fagskole som har tatt teknisk fagskole over 3- 4 år ved siden av jobb med minimalt med tradisjonell undervisning og dette har fungert bra for veldig mange av disse studentene. Årsaker her er at disse studentene er voksne(25 +) og ikke minst motiverte, men de er ikke spesielt digitale så her overrasker de stort og mange av de gjorde det bedre enn studenter som tok samme utdanning 2 år i tradisjonell form på dagtid.
Jeg er helt enig i at læreboka nok ikke vil være og heller ikke bør være slik den som regel er i dag og at deler eller hele stoffet/læremateriellet i mange fag vil bli erstattet av, slik du skriver Arne, tekster, bilder, filmer på nettet og diskusjonene og refleksjonen skal flyttes til blogger, wikier, twitter og andre medier for sosial samhandling. I noen fag vil nok læreboka i en ny form, for eksempel basert på kun statisk lærestoff, fremdeles være nødvendig. Jeg tror derfor ikke at ”læreboka” forsvinner helt.
Dette var en interessant kommentar Torill. Jeg har sett at det har blitt veldig mange flere skolebloggere det siste halve året, og det er påfallende å se hvordan de deler undervisningsopplegg, gode ideer, tanker om nye pedagogiske virkemidler og mer. De tester ideene og formidler erfaringene tilbake til nettverket. Dette ser det ut til å være vanskelig å få til på andre måter enn gjennom slike nettverk. Det kan se ut som å bruke egne sosiale nettverkstjenester fort blir litt sært, fordi en først må finne dem, bli medlem, skape kritisk masse av medlemmer og aktiviteter. Blogger, wikier, twitter og lenker er lavterskeltilbudet. Det er «lett» for enhver å starte, for eksempel med å gi en kommentar på et innlegg som vedkommende leser, og det er faktisk ikke så veldig vanskelig å skrive en snutt nå og da heller.
Jeg tror det er veldig viktig at du går foran og selv gjør det som det er ønsket at lederne i skolene i Rogaland skal gjøre. Med god og vedvarende innsats, kan bloggene bli en arena for diskusjon om skoleutvikling, ikke bare en digital tavle der en må skrive som del av et kurs.
I går fikk jeg tilbakemelding fra Buskerud, der vi kjørte tilsvarende program for to år siden. Kirsti Slettevold skriver … «Til tross for vanskene, har skolene løfta seg betraktelig i løpet av prosjektperioden, særlig skolene med det dårligste utgangspunktet. Som noen sa «Krokan og Tilset ville ikke ha kjent seg igjen.» Det er særlig i ledergruppene det har skjedde store forandringer, og skolene bekrefta mine observasjoner … Da vil jeg takke dere for inspirerende samarbeid og solid faglig opplæring og veiledning både i Digital ledelseskompetanse-opplegget (får kjempegode tilbakemeldinger fra skolene fortsatt!) og nå i Fyrtårnprosjektet.»
Fra Hordaland har vi fått lignende beskjed, – denne formen for kompetanseutvikling VIRKER !
Derfor er det viktig å følge opp arbeidet i Rogaland nå også. Vi må ha flere bloggere som publiserer jevnlig, som greier å inspirere sine medarbeidere til å dele gjennom nettverkene og ikke minst: greier å endre sin egen pedagogiske praksis på noen områder.
Selv ser jeg at det er mye å gjøre i skolene i min kommune. Til tross for at Itslearning er innført har det ikke skjedd nesten en eneste forandring i det pedagogiske opplegget. Det ser rett og slett ikke ut til at systemet brukes noe særlig i det hele tatt. Men det er kanskje en annen historie.
Læring 2.o var et kjekt begrep, men mer usikker på det med å velge selv. Som aktiv bruker av web 2.o i norskfaget i videregående skole ser jeg at behovet for god styring av mål og veien dit – hvilke verktøy som skal brukes osv kanskje er enda viktigere enn før, det samme er evnen til rask omstilling og viljen til å holde seg oppdatert – både for lærere og elever.
Jeg holder en del skoleinterne kurs i web 2.0 og tilbakemeldingene fra mange lærere er at det ser kjekt ut, men vi har ikke tid. Flott at våre skoleledere i Rogaland nå hiver seg ut i bloggosfæren, spesielt flott blir det hvis dette får flere lærere til å følge etter.
God nyttår bloggere!
Som innvandrer i det digitale nettsamfunnet er jeg nok skeptisk til at elever skal selv velge innholdet i undervisningen, men at formen på undervisningen må tilpasses de nye kommunikasjonskanalene er hevet over enhver tvil. Jeg er nok av den oppfatning at alle må ha et minimum av felles grunnkompetanse, men at deler av undervisningen kan være «valgfri» for å sikre motivasjon til læring. Det som likevel jeg har lyst til å gjøre et poeng av er engasjement. Hvis elever (og studenter) blir engasjert vil læringsprosesser bli artigere, og når man har det gøy øker ytelsene drastisk! Hvis blogging kan bedre engasjementet til ungdommen, og blogging er den kommunikasjonsformen ungdommen liker, hvorfor skal vi ikke møte de og legge til rette for denne arenaen?
Nå er det vel ikke ment at alle rent bokstavelig skal bestemme hva de skal lære selv hele tiden, eller at en ikke skal ha noen felleskomponenter, men at en i visse situasjoner kan innføre større valgfrihet. Særlig på universitetsnivå tror jeg dette kan føre til større interesse og engasjement for en rekke fag studentene må ta i dag. Her har jeg tenkt å komme tilbake til et konkret opplegg som skal gjennomføres i året som kommer, så kanskje dere har lyst til å være med da?
Hei Arne.
Du har vekt nysgjerrigheten min, så du skal ikke se bort i fra det 🙂