IT inn i lærerutdanningen

Det sier i følge Digi Solhjell i forbindelse med Stortingsmeldingen om ny lærerutdanning. Bård Vegard Solhjell har selv blogget denne nyheten.

Og Stortingsmeldingen finner du her.  På Regjeringen.no finnes også dette korte utdraget:

Gjennom mer spesialisering, et nytt og utvidet pedagogikkfag og bedre veiledning og oppfølging av nye lærere, skal flere bli bedre rustet til å gjøre jobben i klasserommene.  Det er hovedmålet og de viktigste endringene i regjeringens stortingsmelding om ny lærerutdanning.

–   Vi ønsker å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv for studentene gjennom økt kvalitet og bedre oppfølging av den enkelte. Det er vårt mål at en ny og mer spesialisert utdanning vil øke interessen for og rekrutteringen til læreryrket, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland. 

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell understreker betydningen av kunnskapsrike og engasjerte lærere.
–  Alle som går tilbake til sin egen skoletid kan peke ut lærere som de husker som spesielt dyktige og motiverende. Jeg ønsker meg lærere som er faglig trygge og som klarer å tilpasse undervisningen til den enkelte elev og til de ulike trinn i skolen. Dette er det en ny og bedre lærerutdanning skal handle om, framholder Solhjell. 

To hovedretninger rettet mot ulike årstrinn
I meldingen, som har tittelen ”Læreren – rollen og utdanningen”, legger regjeringen opp til en sterkere spesialisering, både i forhold til fag og trinn. Dagens allmennlærerutdanning endres derfor til en ny grunnskolelærerutdanning, inndelt i to hovedretninger: 

• Trinn 1-7 skal normalt ha fire undervisningsfag med vekt på begynneropplæring, hvorav norsk og matematikk er obligatoriske.
• Trinn 5-10 skal normalt ha tre undervisningsfag. Ingen av fagene skal være obligatoriske, men det skal være mulighet til å velge spesialisering innenfor et område.

Pedagogikk og elevkunnskap nytt fag
I meldingen foreslår Regjeringen at det innføres et nytt og utvidet fag, pedagogikk og elevkunnskap, med i alt ett års omfang. Faget skal være praksisrettet og bygge på erkjennelsen om at vi trenger lærere som både har god fagkompetanse og evnen til å formidle og inspirere. Det utvidede faget skal samtidig sette lærerne i stand til å møte mange av de nye utfordringene som preger skolehverdagen, knyttet til sosiale problemer, mobbing og annen trakassering.  

–   Pedagogikk og elevkunnskap skal være obligatorisk for begge grunnskoleutdanningene og er faget som skal definere hva en lærer skal være, understreker Tora Aasland. 

Flere femårige mastergradsutdanninger
Regjeringen foreslår at det gradvis bygges ut flere femårige mastergradsutdanninger for grunnskolen, slik at det innen 2014 tilbys 800 studieplasser på dette nivået. Det skal settes ned et sakkyndig utvalg som skal utrede innhold og organisering av masterutdanningen og eventuell overgang til femårig masterutdanning for lærere til grunnskolen. Målet er å øke antall lærere med solid faglig og pedagogisk kompetanse.  

Veiledning av alle nyutdannede lærere
Overgangen fra studiet til klasserommet blir av mange nyutdannede lærere beskrevet som praksissjokket og har ført til at flere slutter. Det er en utfordring regjeringen gjør noe med. I meldingen foreslås det å etablere en fast ordning med veiledning av alle nyutdannede lærere.  

–  Målet er at alle nye lærere skal få veiledning av en mentor. Dette skal bidra til at nye lærere raskt fungerer bedre etter endt utdanning og at flere forblir i yrket, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Veiledning gjennom en mentorordning til alle nyutdannde, økt fokus på pedagogikk og kunnskap om elevene, og mer vekt på IKT  skal være oppskriften.

Som spesielt eksempel på dette siste nevnes blogger. Og her har ministeren jo vist entusiasme tidligere. Han har blogget om nettverket av lektorer som deler kunnskap gjennom blogger, wikier og twitter, og det er jo ikke vanskelig å være enig i nytten av dette. Gjennom å dele kunnskap og refleksjon om egen praksis på nettet, får vi selv støtte, hjelp og ideer tilbake. Dermed oppstår det et praksisfellesskap som Wenger kalte det.

Utfordringen med å få eldre lærere (over 50 !) til å endre praksis nevnes også spesielt. Det problematiske her er sikkert ikke at det er vanskelig å bruke en blogg eller en wiki, men at det er vanskelig å endre arbeidsprosesser, gjøre oppgavene på andre måter, noe som forøvrig er like vanskelig for dem som jobber andre steder enn i skolen også. Her trengs først of fremst en holdningsendring, og en vilje og lyst tl å endre praksis. Blogger kan etableres på kort tid, det får elevene til uten vansker, men hvordan skal den nye praksisen utformes?

Det er det foregangsbloggerne er med og tester ut, og gjennom å dele erfaringer via blogger bidrar de også til refleksjon gjennom praksisfellesskapet, og til å overføre erfaringer fra en del av nettverket (eks Rogaland) til andre deler som kan være både faglige og geografiske forskjellige. Derfor kan Marita i Rogaland dele kunnskap med Anne Cathrine på Sandvika vgs.

Det er bra at lærerudanningen reformeres, og det er bra å ha visjoner om hvordan den skal utvikles videre også. Men jeg er ikke sikker på om jeg bare ville overlatt denne oppgaven til de tradisjonelle ekspertene. Hva med å crowdsource deler av oppgaven? Hva med å invitere tusenvis av lærere, lærerstudenter, elever, foreldre og andre berørte (forlag, LMS-leverandører osv) til en storstilt digital dugnad for å samle ideer om hva de skal lære, hvordan de skal gjøre det og hvordan en skal gjøre lærerne egnet til å utforme framtidens undervisningspraksis? Dagens teknologier gjør dette mulig.

Hvis du vil reflektere mer over hvilke typer utfordringer som skal løses i framtida, tror jeg at du kan ha glede av å bruke noen minutter på  denne presentasjonen: shift happends.