Health2.0 har en interessant artikkel om Rating Doctors Like Restaurants. Det er faktisk USA største «Health Benefits Company» som nå tar i bruk samme teknologi som tidligere er brukt til å evaluere/rangere restauranter. Zagat Survey er holdt for å være en av de beste aktørene på evaluering av restauranter.
«Zagat Survey has a reputation for being the world’s most trusted source for information about where to eat, drink, stay and play,» said Angela F. Braly, president and CEO of WellPoint. «Our partnership will enable WellPoint to capitalize on Zagat’s methodology to benefit the health care industry, and will help WellPoint harness the power of the nearly 35 million members in its health plan subsidiaries to share and learn from their experiences with their doctors.»
Hvorfor er dette viktig? Sjekk følgende sitat, så blir det kanskje enkelt å forstå:
An average of 195,000 people in the USA died due to potentially preventable, in-hospital medical errors in each of the years 2000, 2001 and 2002, according to a new study of 37 million patient records that was released today by HealthGrades, the healthcare quality company.
Det er ikke bare det at vi vil unngå de dårligste doktorene, men vi vil komme til de beste. Google Health ønsker helt sikkert også å ha en slik tjeneste, men de lurer nok på hvordan det kan gjennomføres i praksis. For i USA har en selvfølgelig sett at folk som blogger om opplevelser med helsevesenet og er negative til dette, er blitt saksøkt. Så hvordan skal en håndtere slik informasjon i praksis?
Googles helsetjeneste åpnes også opp som et dels åpent sosialt nettverk. Det kan også gjøre det lettere å utveksle helseinformasjon. Googles tanker er nok at mange pasienter vil synes det er best å eie sine egne data, så kan de selv bestemme hvem som skal ha tilgang til dem. Og siden det i stadig større grad blir slik at pengene følger pasientene, vil det være lettere for «oppegående» pasienter å finne gode behandlingstilbud selv. Hva foreksempel med en kneoperasjon og en ukes opptrening i Thailand?
Paul Chaffey har også skrevet om helse, ikke så lite inspirert av Clayton Christensens siste bok. Hovedproblemet med helsesektoren er å stille spørsmål ved hvilket problem vi skal løse, sier Chaffey.
Zagat vil løse problemet med å finne de beste legene og unngå de dårligste. Det kan jo være en grei start på veien mot bedre kvalitet i helsevesenet også. Men ukontroversielt er det ikke.
Helseministeren er opptatt av at fastlegene skal være motorene i den nye samhandlingsreformen. Ja kanskje det, og kanskje burde vi også lage norske systemer som evaluerer og vurderer tilbydere av tjenester på ulike områder.
Når kommer det til oss?
Hm. På den ene siden vil dette være glimrende – jeg har hittil ikke vært fornøyd med noen av fastlegene mine (unntatt hun som sluttet, sukk) og har googlet navn og funnet noen få erfaringer med spesifikk leger i diskusjonsforum – så jeg ser jo behovet. Men jeg tenker med skrekk på RateMyProfessor.com og hvordan sure studenter som får dårlige karakterer logger seg på i hopetall og skriver kjipe meldinger om foreleserne sine. Når jeg har bladd litt der ser det ikke ut som om et rating system gir et særlig pålitelig resultat.
Eller kanskje det er mest snakk om MENGDEN tilbakemeldinger. Hvis 80% av pasientene – eller studentene – gir tilbakemeldinger så blir det kanskje nok data til at det ikke gjør noe om enkelte surpomper går inn for å skrive usaklige, negative kommentarer. Men sannsynligheten for å få 80% svar er vel forsvinnende liten…
Så jeg er på en måte for i prinsippet men i praksis tror jeg det blir ekstremt vanskelig å få til et ratingsystem som er ikke bare rettferdig men som faktisk beskriver virkeligheten.
Det vil imidlertid sikkert hjelpe om ikke et av kriteriene er hvor sexy legen er – som på ratemyprofessor.com, hvor man skal rangere hvor «hot» læreren er…
Her ser det ut til at det faktisk er en seriøs aktør som står bak dette initiativet i USA, så da får vi tro at opplegget også blir seriøst med tanke på hvilke dimensjoner en vil kartlegge.
Og det er vel som med det meste annet: vi liker helst å få ros, ikke kjeft. Det er også et spørsmål om slike nettsider bør modereres på en eller annen måte. Skal bidrag som opplagt er useriøse og kanskje mest sjikanøse siles bort? Hvor går da grensen mellom det som får stå og det som tas bort? Hvem siler?
Her er mange spørsmål og enda flere svar, men ett eller annet sted må vi jo starte endringsprosessen i helsevesenet også?
Jeg tror problemet er nokså komplisert: Leger skaper verdi ved å ha spesialkunnskaper, og ved å kunne kombinere disse til en løsning tilpasset pasienten. Pasienten kan som regel ikke vurdere legens fagkunnskaper, men kan vurdere vennlighet, omtenksomhet, organisering, koordinering og så videre. En vurdering basert på pasientens oppfatning vil overfokusere på dette – noe som forsåvidt er greit, men det kan jo være lurt å tracke hvordan det faktisk går med pasienten også, slik at vi unngår vennlige, men inkompetente leger….
Et annet problem er at hvis du gjør denne tjenesten anonym, kommer det masse skittkommentarer. Hvis du derimot tvinger folk til å skrive under fullt navn, er det ingen som vil. Jeg forsøkte å lage en lignende tjeneste i 1997, kalt risogros.com. Den skulle vurdere barnehager, skoler, bilverksteder, eiendomsmeglere, leger og tannleger – nettopp slike tjenester som er viktige men som det er vanskelig å skaffe seg informasjon om. Problemet var at det var ingen som våget å skrive en vurdering (og jeg forsøkte å presse studenter til å gjøre det) fordi de var redde for at om de skrev noe negativt om skolen eller legen så ville det ha følger for dem selv eller deres familie.
Norge er lite, og som Wesenlund sa det: I Norge kan du si hva du vil, så lenge du sier det i enerom.
Det er et poeng at man kanskje trenger en større kritisk masse enn vi har i Norge for at noe slikt skal fungere. Spørsmål om det skal være anonymt eller ikke er vanskelig også.
Man kan jo også tenke seg en rangering ut fra «produksjon» av sunne borgere som for skoler – men mange ulykkelige følger av dette også, sikkert – hva med leger som har mange særlig syke pasienter?
@Jill
Dette er et sentralt poeng som alt for få 2.0-predikanter tar innover seg.
Crowdsurfing er avhengig av en crowd. Og i Norge vil denne ofte være for liten.
Om det ikke handler om enten svært generelle tema, som bensinpriser eller helt spesifikk tema (som engasjerer veldig, men smalt), vil slike crowdsurfing-prosjekter lide av, ehm for liten crowd.
Vet jeg er sent ute, men synes det er et viktig poeng som mangler over.
En ting er at massen som kommenterer er for liten, et annet poeng at den høyst sannsynlig vil være veldig skjev. Kommentarene vil sannsynligvis komme fra de friske, unge og e-kompetente, mens det som regel er bred enighet i folkehelsediskusjoner om at det er de gamle og syke man skal bruke ressurser på.
Hvis en sånn tjeneste blir viktig vil den gi legene et incentiv til å prioritere de pasientene som trenger hjelpen minst.
Er dessuten veldig enig Espen skriver i første avsnitt: De viktigste aspektene ved kvaliteten på en leges virksomhet vil faktisk gjennomsnittspasienten neppe kunne vurdere.
Spennende sak!
@Morten Aa
Det er et vesentlig poeng du kommer med.
Når deltakelse er skjev er den ikke lenger representativ og kanskje heller ikke allmenngyldig.
Forkjemperne for dialogmedier kan ofte fremstå som litt nærsynte når de promoterer en arena de allerede dominerer, som allmenngyldig.
For øvrig vil jeg anbefale ukens On the Media som diskuterte nettopp dette:
http://onthemedia.org/transcripts/2009/03/20/05
Jeg tror dette er et overgangsfenomen. Når slike tilbakemeldinger bygges inn i selve systemene (hvis det noen gang gjør det da), blir antallet vurderinger så stort at skjevhetene forsvinner. Men i den fasen vi er nå, der vi diskuterer om dette i det hele tatt er en vei å gå, er det kart iacob og Morten har gode poenger. Forøvrig er det fint som iacob gjør, kobler denne diskusjonen på en annen tråd som omhandler mye av det samme. Det er etter min mening slik nettsamfunnene bør fungere. Ved å lenke sammen ulike bidrag og analyser, får en det beste utgangspunktet for egne meninger og for å fatte gode beslutninger for dem som måtte ha det som oppgave.
Skjevheten blir ikke borte av at antallet selvrekrutterte tilbakemeldinger blir større. Vil man ha valide tilbakemeldinger må man sørge for representativitet. Ellers vil tilbakemeldingene alltid bli dominert av dem som har en grunn til å gi en.