Rekruttering i det digitale nettsamfunnet

Du har sikkert fått med deg at noen australiere (Australia’s Tourism Queensland) forsøker å rekruttere en person som skal få verdens beste jobb. Sjekk nettsiden så får du et inntrykk av hvordan det hele ser ut og hvem de 50 kandidatene som gjenstår er. Det kom faktisk inn 34.000 søknader, hvorav 11 vil bli invitert til et jobbintervju.

Her er det ikke sendt inn skriftlige søknader, men en 1-minutts video der kandidatene presenterer seg selv. Hvem som helst kan stemme på kandidatene, og de som får flest stemmer går videre til neste runde. Nå er det altså bare 50 igjen, og blant dem dessverre ingen nordmenn (men en svenske).

Dette handler om mer enn å fylle en jobb. Det handler om profilering av et område, om branding, om å bruke sosiale medier i en rekrutteringskampanje, om å skape en stamme (Tribe som Seth Godin kaller det) av folk som synes dette høres ut til å være en god ide. Virkemidlene er viral spredning, konseptet fanges opp av mainstream media og kommer på trykk, TV, radio osv. Også boingboing fanger opp saken. Og den som blir ansatt skal fortsette å kommunisere ved hjelp av de samme mediene.

Mange av kandidatene må være attraktive for svært mange jobber. De har utdanning, de har reist mye, mange snakker flere språk, de behersker formatet for sosiale medier og de har en innstilling og holdning til oppgaven som er viktig i ulike sammenhenger.

Oppdragsgiver har også gjort en god jobb. De har laget et godt designet nettsted der det hele finner sted, de har fått dette til å fungere av seg selv og de kan bare velge og vrake blant gode kandidater.

Så hvorfor gjør ikke norske virksomheter det samme? Designer virale kampanjer, får tak i de menneskene som faktisk behersker utrykksformene i de sosiale mediene og det nye digitale nettsamfunnet og som ser dette som den mest naturlige arena for sosial samhandling på det virtuelle plan?

Finnes det ikke svært mange jobber som vil være attraktive dersom en posisjonerer dem korrekt? Og kan ikke både offentlig og privat sektor gjøre bruk av denne typen medier for å få tak i gode kandidater?

Jeg tror jo det. Lærere kan rekrutteres slik, folk som jobber med reklame/PR, jobber i mediene osv. Det er ikke så mye annet enn fantasien og kunnskapene til dem som utlyser jobbene som setter begrensningene.

Er det noen som har gode ideer eller gode eksempler på noe lignende som er gjort i Norge?

Via Presentation Zen.