Det skriver DN om i dag. Twitter har gjort noe lurt, selv om de fleste også har spekulert på hvordan selskapet skal overleve når de ikke tjener penger. Facebook ville gjerne kjøpe dem for en tid tilbake, men fikk nei.
Hvis noen husker Kevin Kellys gode bok New Rules for the New Economy fra noen år tilbake, så står svaret på hvorfor det Twitter gjør er lurt der. Boka til Kelly finnes forøvrig i en bloggversjon her. Og vil du heller lese Wired-artikkelen, finner du den her. Selve boka vil nok oppleves som noe dotcompreget i dag, men mye av innholdet står seg fremdeles, fordi rådene bygger på innsikt i nettverksøkonomiens prinsipper. En ting er å ha hørt om dem, noe annet er det å forstå hva de faktisk kan føre til i praksis, og det har Kevin Kelly gjort til gagns.
Og det er her Twitters nye strategi kommer inn. En av de opplagte konsekvensene av nettverksøkonomien, er at det lønner seg å la tjenester være gratis, helt til du har bygd kritisk masse av brukere som er godt vant til å bruke tjenesten din. Twitter har brukt snaut tre år på å ta av. Tjenesten har åpnet et marked for 3.parts aktører, som for eksempel gjør det enklere for oss å sortere funnene (selv bruker jeg både Tweetdeck og Socialthing til dette), du kan gjennomføre enkle spørreundersøkelser, holde oversikt over aktiviteter som foregår både her og der, og mye mer. Dette bidrar til å gjøre tjenesten nyttigere for brukerne. Oppleves den nyttigere, vil flere bruke den, og vi får flere undernettverk, eller clustere i nettverket. Jeg har vel neppe noen nytte av at Twitter får en million flere afrikanske brukere, men jeg har nytte av at folk som deler mine interesser og poster lenker til artikler, filmer mm som jeg finner glede i å lese/se, knytter seg til nettet. Jo flere som er der, jo større sjanse for at det er noen med mine interesser og enda flere jeg kan lære mer av er der også. Dette er nettverksøkonomiens kjerne, andre aktøreres aktiviteter er nyttige for meg.
Og Twitter har bygd kritisk masse så det holder. Og jeg tipper det var smart å ikke selge seg ut til Facebook, selv om de ble tilbudt en halv milliard dollar. Nå lager de ulike versjoner, helt i tråd med læreboka til Shapiro/Varian som het Information Rules, en bok som fremdeles anbefales på det sterkeste. De som gikk på ebusiness-kursene jeg holdt i min tid på BI vil huske begge bøkene, og vil vite at det er de fundamentale prinsippene i den digitale økonomien som nå gir føringer på hvordan forretningsmodellene skal utvikles videre. For dem som ønsker å lære mer om dette, har jeg faktisk et kurs i NTNUs Master of management som har fokus på akkurat disse mekanismene, og hva de fører til av prakstiske konsekvenser for dem skal skape nye forretningsmodeller. Kurset er kjørt ferdig dette semesteret, men kjøres ellers hvert semester. Kurskode er sos6501, og du finner NTNUs omtale av det her. Og vil du se hvordan jeg forsøkte å skape nettverksøkonomiske effekter i kurset gjennom å bruke wikier og blogger, kan du se hva kullet som jobbet seg gjennom dette høsten 2008 gjorde her.
Og Twitter har vi nok ikke hørt nok om, tror jeg.
