Nå er løsningen her fra Høgskolen på Lillehammer og en gruppe andre partnere, der forelesningene gjøres tilgjengelig som podcasts. Se NRKs oppslag og NRK Betas kommentar.
Det er mye å si om dette. Det ene er at det er på tide at vi begynner å eksperimentere med noen av de samme formidlingsformene som noen av de største universitetene i verden gjør. Ikke minst bør vi gjøre det av konkurransehensyn, for hvorfor skal norske studenter gå på forelesninger her hjemme, når de snart kan få de beste oppleggene fra de beste universitetene i verden? Og jeg tror også at det ikke går så mange årene før det finnes regionale campuser for MIT, Stanford og de andre, der alle som vil kan avlegge eksamener også. Dette er digitalt gjenbruk i praksis.
Den andre grunnen til at det er smart, er jo at det nå holder å kjøre forelesningene en gang, dersom da innholdet i kurset ikke endrer seg. Ja faktisk kan vi droppe forelesninger helt, og bruke tiden vår på helt andre ting, som for eksempel å utvikle nytt og bedre pedagogisk materiale.
For den tredje kommentaren til dette, er at forelesninger i seg selv kanskje ikke er den beste formidlingsformen. Antakelig kommer vi til å lage læringsstier, der de som skal lære får tilgang til aktuelle spørsmål eller problemstillinger, til framstillinger av ulike aspekter som belyser disse problemstillingene på forskjellige måter og i forskjellige medier. Så må de som skal lære reflektere over sin egen forståelse, kanskje skrive noe som de deler med andre og som skaper grunnlag for refleksjon, meningsdanning og etablering av holdninger.
Så ja, jeg er for podcasts fra universitetene, for jeg tror at det vil sette søkelyset på utvikling av andre læringsmiljøer. Det er den veien vi må gå i et litt lenger perspektiv.
Fint innlegg og tror du har helt rett!
Sitter og retter eksamensoppgaver nå og legger merke til at sykepleierstudentene mine svarer nesten perfekt på spørsmålene fra pensum gjennomgått på forelesninger som har blitt lagt ut som videocast.
Svarene på temaer som ble diskutert i auditoriet med bare støtteark tilgjengelig i etterkant er mye dårligere.
Årsaken er vel ganske åpenbar : Videoforelesningene har de sett igjen i dagene før eksamen. Repetisjon er roten til mye læring, og der har også podcastene en kjempefordel.
Interessant. Spørsmålet er også hva de kan om dette om ett år? Har de glemt alt? Og tilrettelegger podcastene for å huske til eksamen, men ikke arbeide med stoffet på en mer reflekterende måte? Her tror jeg også vi må følge opp med andre typer eksamensoppgaver enn tidligere. Oppgaver som er mer reflekterende, resonnerende, som trekker linjer mellom årsaker og virkninger på andre måter enn det vi har vært vant til.
Hva kan de om fem år?
Helt enig med deg om at det viktigste for å kunne noe om fem år er å arbeide med stoffet på en mer reflekterende måte.
Ditt punkt to over viser en løsning : Om forelesningene erstattes med noe smartere frigjøres det undervisertid. Den tida kan brukes til interaksjon mellom underviser og studentene og ikke minst klok tilrettelegging for interaksjon mellom studentene. Det tror jeg er framtida, og det vil gjøre underviserjobben enda morsommere!
@ Arne: Hvis du stiller spørsmålet om de kan dette stoffet et år etter podcastlæring, bør vi virkelig stille det samme spørsmålet når det gjelder det de lærer på vanlige forelesninger, som neppe innebærer noen mer reflekterende læring? Fordelene med podcast er som nevnt muligheten for repetisjon, og ikke minst at man kan stoppe opp og sjekke ord og uttrykk før man går videre.
NTNU ligger like bak i løypa, innen utgangen av juli skal det visstnok (og om alt går i orden) være NTNU-forelesninger tilgjengelig gjennom iTunes U.