NTNU har en rekke strategiske forskningsområder, knyttet til spørsmål som har med maritim sektor, ulike energiformer, materialteknologi, medisinsk teknolog, globalisering og ikke minst ikt. IKT-programmet skal utvikles videre og det er engasjert en ny ledergruppe til å forestå dette arbeidet. Og i den gruppen sitter jeg.
IKT-satsingsområdet har igjen en rekke programmer, slik som IKT og læring, IKT i offentlig sektor med flere. Jeg er også styreleder for programmet IKT i offentlig sektor.
I 2013 skal alle satsingsområdene evalueres og en skal eslutte hvordan satsing som har med teknologi å gjøre skal videreføres. Omtrent på samme tid opphører også forskningsrådets Verdiktprogram, som har finansiert mange aktiviteter innen IKT-området, også ved NTNU.
Nå er det tid for å starte arbeidet med å tenke på hva en skal forske på i framtida, om 3-5-10 år. Hvilke forskningsprogrammer trenger vi da for å utvikle nye industrier og næringer i samfunnet, for å forstå mer av hvordan teknologi og nye digitale tjenester kan hjelpe oss til å senke kostnader, yte bedre tjenester og kanskje også bidra til økt trivsel i samfunnet?
Vi trenger innspill til nye forskningsprogrammer, ideer som kan gå fra å være ideer til å bli nye produkter og tjenester. Og vi trenger hjelp til å rekruttere noen av de smarteste hjernene til å hjelpe oss med å gjennomføre denne forskningen.
Kikk på NTNUs nåværende programmer. Hva synes du mangler? Skriv gjerne ideene dine her, eller send en epost til meg dersom du ikke har lyst til å dele dem helt åpent.
Jeg synes det er helt hårreisende at det ikke finnes en egen utdanning som er spesielt viet til brukervennlighet og interaksjonsdesign.
Jada, det finnes spesialiseringer innen datateknikk med MMI-linja, og sivilingeniører ved Industriell Design kan også i noen grad spesialisere seg her.
Men det hadde vært nydelig om NTNU kunne laget et solid fagområde som hentet det beste fra alle de ulike relevante feltene. Med studier knyttet til datateknikk, kognitiv psykologi, pedagogikk, estetikk, industriell design, medievitenskap, informasjonsvitenskap også videre så ligger jo alt til rette for et utrolig godt fagområde på dette feltet.
(Med fare for å slå inn vidåpne dører eller uttale meg på manglende grunnlag).
Hei Ida, dette er et bra innspill. Jeg tror nok at du som har studert disse emnene ved NTNU kjenner det faktiske tilbudet bedre enn meg, men uansett peker du på en viktig utfordring: å lage gode studietilbud på tvers av eksisterende faggrenser. Dette er det generelt vanskelig å få til ved universiteter i Norge, fordi de har ulike agendaer, ulike incentivstruktur og ingen tradisjon for samarbeid på tvers. Dette er det mange årsaker til, men det er ikke enkelt å endre det, om ikke et slikt initiativ kommer fra et høyere organisasjonsledd.
Dette var et innspill til undervisningen, men har du ideer til hva vi bør forske på med relasjon til IKT i framtida også?
Jeg mener man burde ha et fagmiljø knyttet til området, det er poenget. Forskning og undervisning hånd i hånd 🙂
Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner godt nok til deres eksisterende linjer og hva dere forsker på, men tenkte jeg kunne dele noen av mine egne meninger om hva jeg mener er og vil bli viktige områder.
Vi har for liten realisering av gevinst på eksisterende teknologier og forskning. Det har i senere år vært veldig stor fokus på nanoteknologi og andre områder som ligger på kanten av fysiske muligheter. Dette er områder som har stor internasjonal oppmerksomhet og utvikling, men jeg ville synes det er synd om vi skal bruke mye ressurser på dette i Norge.
Anvendelse av teknologien vi allerede har er det en enormt stor mangel på. Realisering av gevinsten av de gjennombruddene vi har hatt de siste 10 årene, er i seg selv et interessant forsknings- og utviklingsprosjekt.
Hvis vi tar for oss et veldig enkelt eksempel: til Apple iPhone kan man kjøpe et program med navnet Sleep Cycle. Dette er et program som analyserer dine bevegelser og lydstøy når vi sover i sengen. Basert på denne informasjonen, kan programmet ha en variabel tidsperiode for når alarmen skal ringe. Ideen er at man føler seg mer utvilt hvis alarmen ringer når man nylig har kommet ut av en dyp søvnperiode. Har brukt programmet i over en uke og veldig fornøyd.
Det er derimot et problem at telefonen skal ligge på lading hele natten, under lakenet i sengen hvor man ligger. Dette er i seg selv en risiko man egentlig ønsker å unngå, på toppen av strålingen fra mobilen.
Her har vi altså teknologi som er relativt enkel og billig, men ikke anvendt i det hele tatt. Det finnes ingen leverandører av madresser som leverer dem med innebygde sensorer.
Allerede i dag kunne noen laget en madrass som kommer ferdig med ulike sensorer, eventuelt noe som kan etterinstalleres. En liten batteri-drevet enhet som kanskje kan overføre data trådløst eller med en USB kabel til en datamaskin. Mulighetene av sensorer i sengen er det bare fantasien som setter stopper for. Vekt, støy, bevegelse, hjerterytme, osv, osv. Det krever ikke mye fantasi for å se hvilke muligheter man kan få med den informasjonen man kan hente inn.
Dette er bare én veldig enkel idé i et hav av muligheter som dagens teknologi muliggjør.
Forskning på hvilke muligheter vi har i dag til å skape forbedringer i samfunnet, både for enkelte individer og for alle som en helhet. Optimalisering av rush-trafikken, mashup av offentlige datakilder, sensorteknologi i hjemmet, arbeidsplassen, bilen og i butikker. Hvorfor er det nødvendig å prøve ulike størrelser av klær, når veldig enkel teknologi kunne utvekslet mine kroppsmål med klesstativet som kunne lyst opp kleshengerene med klær som passer min profil?
Vi bruker mange millioner hver måned på store og avanserte IT-prosjekter i det offentlige og private, som i mange tilfeller ikke leverer opp til forventningene på avkastning og forbedringer. Disse er ofte helt essensielle prosjekter som må gjennomføres, man kan ikke komme utenom det. Er derimot enormt mange muligheter for gjennomføring av mindre prosjekter som kan skape store verdier for mange.
Området for realisert gevinst av eksisterende teknologi og fokusering på nyskapning i små steg og i mindre skala, er det stor mangel på. Man kan bruke mange år på forskning rundt robotikk og avanserte programmeringsalgoritmer uten at man faktisk skaper noen realisert gevinst for samfunnet, denne forskningen er selvsagt viktig som mye annet – men det er på høy tid at vi forsker mer på hvordan vi kan bruke dagens teknologi til å realisere forbedringer i livet til mennesker.
Er enig med Ida Aalen rundt design og brukervennlighet. Her kan vi gjøre mye med å kombinere nye konsepter til å realisere eksisterende drømmer. Dagens borgere har et helt annet fundament enn bare for 10 år siden, når det gjelder forståelse og bruk av teknologi. Se hvordan folk lett tar i bruk nye og avanserte mobiltelefoner, bruker touch på nye og innovative måter, m.m..
Er en spennende tid vi lever i, desverre har vi ikke realisert en brøkdel av det vi har potensiale for.