I forbindelse med Nokios 2010 ønsket vi å skape en diskusjon om samordning av IKT-løsninger på tvers av kommunene. Dette er et område som ingen har tatt seg av så langt, og det beste en har fått til er gjennom en rekke mer eller mindre vellykkede interkommunale IKT-orienterte selskaper. I dag handler 429 kommuner stort sett sine egne løsninger, ingen har ansvar for å utvikle eller forvalte felleskomponenter og det er få incentiver til å jobbe smartere for framtida.
Nokios er den største arenaen for å diskuere denne typen problemstillinger. Den lages av NTNU og DIFI, med støtte fra en lang rekke aktørere som arbeider med slike spørsmål. Derfor var det svært overraskende at ministeren vi trodde hadde ansvar for dette ikke ønsket å delta i diskusjonen på konferansen, og svaret fra deptartementet var enda mer overraskende:
Her sier en altså at Kommunaldepartementet har «ansvaret for fornying i kommunesektoren – med unntak av IKT-området». Er det mulig? Hvordan tenker en seg at endrede arbeidsprosesser skal skapes uten å se på verktøyene til å gjennomføre dette? Har ikke departementet skjønt at omstillinger med IKT primært handler om organisatoriske endringer? Det handler om ny arbeidsdeling, om sentralisering av arbeidsoppgaver, om å utvikle nye arbeidsprosesser, som igjen fører til nye relasjoner mellom de organisatoriske enhetene som er involvert.
Det er ikke de teknologiske endringene som det er vanskeligst å få gjennomført, men de organisatoriske. Mange har sagt at eGovernment handler 20 % om teknologi og 80 % om organisasjon og ledelse. Hvilke oppgaver er det departementet forestiller seg kan gjennomføres uten at en samtidig tar opp samordning, koordinering vha IKT?
Dette er nesten som å si at Samferdselsdepartementet har ansvar for transport og samferdsel i samfunnet, med unntak for veiene. De er det et annet departement som har ansvar for. Skal en lage helhetlige planer må en i det minste delta i diskusjoner der slike utfordringer blir tatt opp. Her har Kommunalministeren et klart ansvar, og dette har hun ikke fulgt opp i praksis. Jeg håper derfor at departementet vil se på beslutningen om ikke å delta på nytt. For Fornyingsdepartementet har dette tydeligvis vært en viktig arena. Heidi Grande Røys har holdt åpningsforedrag på konferansen alle de tre årene den har eksistert så langt. Og hun har kommet til NTNU for å se og kanskje også påvirke hvordan forskning på området kan bidra til å gjøre offentlige tjenester mer effektive, billigere og føre til kvalitativt bedre tjenester. Dette er ett av de viktiste målene som skisseres i eNorgeplanene.
Poenget er vel ikke primært Kommunaldepartementets eventuelle ansvarsfraskrivelse, men at staten ikke har ansvar for kommunene. I Norge har vi et utstrakt kommunalt selvstyre – det er en del av vår form for demokrati. Innenfor disse rammene er det klare grenser for hva staten kan mene på områder som praktisk organisering av kommunale tjenester, bruk av IKT etc. Kommunaldepartementets rolle i en slik sammenheng blir vel først og fremst å sikre at kommunene er i stand til å oppfylle lovbestemte krav og ytelser, og at nasjonale standarder følges. I mitt hode kommer konkrete IKT-løsninger i kommunene «under radaren» til Regjeringen. På NOKIOS ble jeg faktisk mer overrasket over at Kommunaldepartementets representant på konferansen uttrykte vilje til «å se på muligheten for at departementet engasjerte seg mer».
Hovedutfordringen ligger etter mitt syn hos kommunene selv. Det er de som må utvikle løsninger, enes om felles valg og strategier. men det er selvsagt vanskelig for 429 autonome kommuner å enes om noe som helst nasjonalt – det ligger liksom i sakens natur. Kanskje KS burde skaffe seg legitimitet til en kraftig utvidelse av fullmakter og mandat?