Takk for alt Dagbladet. RIP

12. februar 2010Arne Krokan 80 Comments

Kommentar trykt i Kapital nr 4-2010

Tenk om du hadde levd for 4-500 år siden. Da hadde du levd svært godt bare fordi du kunne lese og skrive. I det forrige århundret levde de som eide publiseringssystemene godt. Schibsted bygde seg opp på trykte medier. P4 ble en gullgruve for grunderne, og TV-2 har dratt inn godt med penger de også. Murdock og Stenbeck ble milliardærer fordi de eide publiseringssystemene våre.

I dag er slike publiseringssystemer blitt commodities. Du får din egen blogg gratis hos en rekke aktører. Avanserte maler gjør at det snart er umulig å se forskjell på din egen blogg og Dagbladets nettsider, om det nå måtte være idealdesignet. I tillegg får du gratis mikroblogg, gratis wiki, gratis prosjekthotell, gratis epost, gratis nyhetsleser, og synes du ikke det er nok så gjør qik.com telefonen din til et gratis TV-kamera der du kan sende i sanntid på din egen gratis, globale TV-kanal. Det siste finner du på www.worldtv.com, der du for øvrig ved å slenge på /arnektv får tilgang til min personlige TVstasjon som sender 7/24/365. Det hele kommer på den vanlige TV-skjermen din når Telenor snart begynner å sende IP-tv.

Poenget er at alle har tilgang til å publisere, på alle kanaler og til alle tider. Det er ikke lenger knapphet på noen som kan lese og skrive, og det er heller ikke knapphet på steder å publisere det som stadig flere av oss skriver og vil formidle. Voe på Hønefoss har flere daglige lesere enn Stavanger Aftenblad. Og familien er allerede i ferd med å bygge en ny mediebedrift, finansiert på annonser, produktplassering og andre økonomiske mekanismer som hører det digitale nettsamfunnet til.

Det er en sann overflod av interessante ting å lese, av skribenter med stort medellelsebehov og av kanaler det hele kan tynes gjennom. Men underskuddet på oppmerksomhet, mennesker til å konsumere det hele, blir stadig større. Annonsene på nett koster også mindre og mindre blant annet fordi trafikken spres over flere nettsteder og flere interesseområder enn tidligere. Derfor blir den lange halen bare lengre og lengre, og det oppstår nye klynger og nye tjenester for de med litt sære interesser.

I en slik tid hjelper det lite å behandle det gamle medieinnholdet ut fra knapphetslogikken. Det blir ikke mer attraktivt eller bedre for den saks skyld om en tar betalt for det. Og det som i alle fall er sikkert, er at det vil dukke opp alternative kilder, alternative skribenter som har en annen forretningsmodell enn å selge tekstene sine, som vi vil kaste våre øyne på om vi ikke gidder å betale det Murdock og co skal ha når de prøver å tjene penger ut fra knapphetslogikken.

Dagbladet har trodd at vi ville ha ”den redigerte pakken”. De tilbød ikke min redigerte pakke, og sannsynligvis heller ingen annens, siden opplaget forsetter å rase. Min redigerte pakke vil jeg lage selv. Den kan inneholde kommentarer fra et par av de ansatte i Dagbladet, de som er veldig gode. Hvorfor skal jeg lese en mer eller mindre tilfeldig synsers analyse av medieutviklingen, når jeg kan lese hva Howard Rheingold ved Stanford, eller Larry Rosen ved NYUniversity mener, hver dag? Dette er min redigerte pakke.

Sorry Dagbladet, jeg vil ikke savne dere. Og hvis dere ikke snart skjønner hva nettverkslogikk egentlig handler om i det digitale netsamfunnet, er det ingen plass til dere. Her er et par tips om hva dere kunne gjøre.

Bruke anmeldelser av musikk, film og bøker til å selge de samme produktene. Folk er interessert i Knausgård, de vil diskutere med anmelder og gjerne også med Knausgård. Lag en allianse med forlagene, lag et community for dem som bryr seg og selg bøkene gjennom egen bokhandel. Sørg for at jeg kan klikke meg rett inn og se filmen dere anmelder. Bruk oppmerksomheten dere har til å tilby andre tjenester jeg faktisk har bruk for.

Og bruk teknologien og publiseringssystemene til å tilby Voe og de andre suksessbloggerne en komplett franchiset infrastruktur for et minipubliseringshus. Voe er allerede etablert på foredragsmarkedet, hun er attraktiv i tenåringssegmentet og det går an å bruke den oppmerksomheten hun får til å skape langt større verdier enn det som gjøres gjennom salg av annonser på nettstedet i dag. Dagbladet kunne tilby henne den komplette pakke. Bedre redigeringsverktøy, annonseakkvisisjon, mediebyråets tjenester, regnskap, visuell design, fotoråd etc.

Det gamle innholdet i avisene blir det vanskelig å ta betalt for, men mye av kompetansen kan pakkes inn i nye forretningsmodeller og tilbys helt nye segmenter i markedet. Dette er i tråd med prinsippene for disruptive innovasjoner (les om det her) og det er et steg i retning av å utvikle nye forretningsmodeller som kanskje kan bidra til at også aktører som Dagbladet vil tjene penger igjen. Hvis de ikke utforsker disse mulighetene bedre enn det som har kommet til syne så langt, er det bare en ting å si: RIP.

Relatert

Arne Krokan

professor emeritus, tidligere Institutt for industriell økonomi og teknologelse og Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU. Forfatter, kurator, foredragsholder. Styremedlem Norsk teknisk vitenskapsakademi.