Jeg skal skrive en artikkel til en ny bok om sosiale medier i offentlig sektor med arbeidstittel for mitt kapittel omtrent som i overskriften. Jeg vil gjerne ha kommentarer til innledningen, forslag til elementer som bør være med og ideer som kan brukes forøvrig. Kjør debatt!
1 Introduksjon
På slutten av 1800-tallet var Norge en av Europas fattige fettere. En stor andel av befolkningen hadde emigrert til USA og Kampen for tilværelsen preget dagliglivet for de fleste som bodde i landet. Kristian Kroghs berømte bilde fra 1889 viser med all tydelighet den harde hverdagen for mange av dem som ikke var født på livets solside..
Så vidt inn i det nye årtusenet skapte Kristopher Schau oppsikt med sitt prosjekt forfall, der han installert i et slags butikkvindu midt på Oslos paradegate skulle finne ut hvor mye det var mulig å forfalle på en uke. Stikkordene var dårlig mat med mye fett og karbohydrater, samt minst mulig mosjon. Og Schau demonstrerte med all tydelighet både at forfallet kom fort, og at et slikt opptrinn også skapte betydelig oppmerksomhet.
I løpet av 100 år hadde vi gått fra et samfunn der kampen for tilværelsen var avløst av kampen om oppmerksomhet, og kreativiteten i måten å få oppmerksomhet på har økt merkbart.
Men dette handler ikke bare om å få oppmerksomhet, men også om å bli sett. Mens de tradisjonelle massemediene var avsenderstyrte og hadde en rimelig høy terskel for deltakelse, er de nye folkemediene mottakerstyrte. Og terskelen for å publisere selv er blitt nesten helt borte.
De nye tjenestene har fått fram de skrivende mennesket, for mer enn 2 millioner nordmenn på Facebook er ikke der bare for å se på hva alle andre gjør. De vil i økende grad delta selv.
Mennesker er sosiale dyr, og jo mer vi frigjør oss fra primærnæringenes og industriens verdiskapingsprosesser, jo mer synlig blir det at vi liker oss sammen med andre. Bønder kan vanskelig flytte til byen og samtidig drive jordbruk, og industriarbeidere er nødt til å være der industrien er. Men de som har sine produksjonsredskaper i hodet, kan flytte hvor de vil, og det gjør de da også i stor grad.
Richard Florida (2002) har skrevet om hvordan verden blir mer og mer spiky, om hvordan hjernearbeidere flokker seg sammen i regionale clustre. Over alt i verden går flyttestrømmene fra landsbygdene og inn til byene. Og også her hjemme flytter folk til mer sentrale strøk. Den store flyttestrømmen går til Oslo-regionen.
Til tross for at nye teknologier faktisk gjør det mulig å sitte hvor som helst og jobbe med hvem som helst, foretrekker svært mange mennesker å bo der andre likesinnede bor. Vi vil sosialisere med likesinnede, med et større utvalg personer og med personer som vi på en eller annen måte finner spennende.
Kampen for å skape sosial trygghet og tilhørighet slik mytene om landsbygda har bygd opp, er avløst av ønsket om å bli sett, om å oppleve og om en annen type karriere enn den vi ble forespeilt gjennom får oppvekst i industrisamfunnet.
Teknologi, internett og digitale tjenester har endret samfunnet på svært gjennomgående måter. Da Marc Zuckerberg, mannen som skapte Facebook, forkynte at fjesboka skulle utvikles som en infrastruktur for sosial samhandling, var det nok ikke mange som ante rekkevidden av et slikt standpunkt. Men ved å se på Facebook som en plattform, heller enn et lukket system, ble tempoet i utviklingen skalert opp svært dramatisk. Dette innebar at hvem som helst kunne lage små programmer eller plugginnmoduler som kunne utvide Facebooks funksjonalitet og også erstatte grunnleggende funksjonalitet dersom noen andre kunne gjøre jobben bedre.Et interessant poeng i så måte er også at Facebook er bygd fra bunnen av med Open Source software, noe som både skaper fleksibilitet og gjør det mulig å videreutvikle systemene uten at en selv må gjøre hele jobben.
Konsekvensene av et slikt tenkesett var også at Facebook fikk funksjon som en slags distribusjonsmotor for nye digitale tjenester. Her kom raskt musikktjenesten iLike, her kom spill, små nytteprogrammer, programmer som håndterer bildene dine og som lenker Facebook sammen med andre sosiale tjenester, som for eksempel Twitter.
Og her ligger mye av nøkkelen til at Facebook er blitt verdens største sosiale nettverkstjeneste, mens de som ledet løpet inntil gangske nylig, MySpace og Friendster, er i ferd med å lide samme skjebne som de særnorske nettverkene. Både Hamarungdom, Blink og Nettby er historie.
Nettverkseffekter skapes lettere i store nettverk, og den digitale økonomiens mekanismer spiller på lag med Facebook (Krokan 2010). For å forstå hvordan utviklingen kan komme til å gå videre trenger vi å ha kjennskap til hva det er som driver utviklingen, hvilke mekanismer som styrer våre valg og vår atferd i jakten på opplevelser og nytte ved hjelp av digitale tjenester.
Vi må skjønne hvordan samspillet mellom forskjellige endringstrender virker og hvordan teknologiutvikling virker inn på vår egen atferd og bidrar til endringsprosesser som vi kan bare kan se i et litt lengre tidsperspektiv.
I det videre skal jeg derfor se hvordan teknologisk konvergens, noen av den digitale økonomiens mekanismer, endret forbrukeratferd og framveksten av det Howard Rheingold kaller social media litteracy (2011) virker inn på vår bruk av sosiale medier, og i neste omgang på hvordan vi forholder oss til andre mennesker, organisasjoner og institusjoner.
Dette handler med andre ord ikke om teknologi og digitale tjenester, men om hva slags samfunn vi utvikler eller får. Konsekvensene av disse utviklingstrekkene er svært omfattende, og vi må tilbake til industrialiseringen av den vestlige verden, framvoksten av den industrielle kulturens medier og utviklingen av velferdsstaten for å finne noe som kanskje kan sies å ha like store konsekvenser.
Det ble vanskelig å være bøkker i en verden uten behov for tønner, og når det digitale nettsamfunnets konkurranseregler og produksjonsmåter får fullt gjennomslag, blir det mange "bøkkere" i tida framover. Mange av dem vil også være i offentlig sektor, der det er stort rom for å endre arbeidsprosesser, både internt i forvaltningen og ikke minst i møtet med det de kaller publikum, hvilket vil si stadig flere av oss digitalt kompetente.
Videre vil det handle om ……
2 Teknologisk konvergens
3 Den digitale økonomiens mekanismer
4 Tilskuer og deltaker, endret forbrukeratferd
5 Kompetanse for sosiale medier
6 Utfordringer for offentlig sektor
7 Futuris digitalis – hvilken vei går vi?
8 Konklusjon
Bra start. Det virker som du allerede har disposisjonen klar, så så jeg forventer ikke å kunne påvirke deg så mye.
Jeg vet jo at du ikke bor på Snåsa, og du stiller jo bare et spørsmål. Du ser ikke hva framtida bringer, heldigvis. Jeg liker at du knytter teknologi til samfunn, men vet du om et nettsted som diskuterer hvordan vi vil bruke teknologien i framtida. Har vi noe valg? Ingen vil vel ha en glødepære som lyskilde når en led-pære lyser bedre med mindre strømforbruk.
Vi vil ikke bruke lagringsfunksjonen i informasjonsteknologien, bare kommunikasjonsfunksjonen. Kan vi velge det? Det er ikke effektivt, nei, men neste dag forteller vi de samme historiene og stiller de samme spørsmålene.
Du har vel ikke tenkt å tjene penger boka?
Hei og takk for bra innspill.
Jeg tror nøkkelen til å forstå utvikling er å skjønne hvordan vi mennesker bruker teknologi og glødepære vs LED er en god analogi. Vi vil bli mer effektive, bruke mindre energi på trivielle ting, jobbe smartere sammen (crowdsoursing og wikinomics) og søke heftigere opplevelser.
Siste nr av engelske Wired har veldig intr artikler om bruk av sosiale medier i ulike sammenhenger. Vi kommer til å elske og dele, enda mer enn i dag og i enda flere situasjoner. Interessante perspektiver.
Hei
Jeg synes også innledningen var spennende. Noen ganger lurer jeg på hvorfor mange tenker Facebook (øverste persepsjon) når sosiale medier skal omtales. Bakgrunnen for Twitter er vel så spennende og de to mediene har litt ulikt utgangspunkt. Jeg tror vi i fremtiden ønsker å være sosiale og har flere ulike relasjoner og tilknytning til personer (private-, profesjonelle-, uformelle, formelle osv relasjoner). Vi har alle behov for å være tilknyttet noen. Personer, grupper eller nettsamfunn. Vi søker også kunnskapsdeling og det å øke kunnskapen. Økt kunnskap får vi i samhandling med andre hvor vi kan komme med innlegg, diskutere og skape konversasjon om spennende temaer. Jeg tror også på at vi får forretning i en annen kontekst og at «det sosiale» preger oss enten vi er på jobb, hjemme, sammen med andre eller en del av et nettverk hvor vi møtes ansikt til ansikt jevnlig. Vi vil ha ulike tilknytninger alt avhengig av behov. Jeg tror derfor på å se litt på utviklingen i «det sosiale», «det å være en del av/tilknyttet en gruppe eller nettverk» og våre fremtidige behov ettersom teknologien utvikles og vi får en ny virkelighet å leve ut alle våre behov. Enten det bare er å snakke sammen, lære av hverandre eller å profilere oss gjennom et nettverk.
Som du ser har jeg mange ideer og det er disse jeg skal sammenfatte til min master-oppgave som dreier seg om kommunikasjon og sosiale medier. Jeg tror det er noen forskjellige «muligheter og potensial» enten man jobber i det offentlige eller private. Min funn presenterer jeg i min egen blogg etterhvert som jeg har formulert dem (http://digitalstrategi.blogspot.com) . Lykke til med bokskrivingen! mvh Hanne Tiler
Hei og takk for tilbakemeldingen.
Når det gjelder bruk av sosiale medier i offentlig sektor følger jeg opp tråden som har med tilknytning å gjøre. Her er informasjon om stedet der folk bor viktig og jeg tror slik informasjon kommer til å bli mer framtredende. Everyblock.com er en slik tjeneste, gjerne kalt ultralokale tjenester. Og muligheten for å skille mellom deltakelse i ulike soner, lag eller hva en skal kalle det kommer også helt opplagt.
Lykke til med masteroppgaven.
En bra intro og jeg gleder meg til fortsettelsen. Pass på at du overdriver hvor fattig Norge bar på slutten av 1800-tallet. Jf. Stoltenbergs nyttårstale http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7446680
Takk for tilbakemeldingen.
Jeg har skrevet det meste ferdig i første utkast, men det er alltid rom for gode ideer og perspektiver. Fattigdommen er vel mest beskrevet i generelle termer, men jeg ser utfodringen.
-arne
Apropos fattigdomsdiskusjonen —
Jeg tror myteknuserne behøver å moderere seg noe – det var ikke alle historikere som hoppet i stolen slik det blir proklamert i nrk.no at denne historieprofessor Jan Eivind Myhre gjorde. Sitat: «Med de samme målene som han som samfunnsøkonom selv bruker, så var Norge for 100 år siden ett av de rikeste landene i Europa og verden (…) Målt rent økonomisk har vi vært et av verdens og Europas rikeste land i over 100 år.»
Målet det her er snakk om er brutto nasjonalprodukt (BNP). Norge hadde ganske stor eksport av fisk og tømmer og utenriks skipsfart (frakt).
Men dette var inntekter som bare en bitteliten elite i byene fikk glede av. Hvordan gavnet denne utenriksøkonomien den enkelte innbygger? Landet hadde (og har) med lang vinter og kort sommer noen klimamessig dårlige forutsetninger det er vanskelig å komme bort fra. Rundt 1910 levde de fleste innbyggerne på landsbygda og av jordbruk, og et klart flertall av disse var husmenn. I det distriktet jeg kommer fra, Innherred i Nord-Trøndelag, var det først rundt 1920 at husmenne beveget seg i retning av å bli selveiere. Og ikke før 1929 (hvis jeg husker riktig) kom loven som ga husmenn rett til å kjøpe plassen de bodde på.
Det var altså mer enn nok enkelmenneskelig fattigdom i landet selv om BNP var relativt høyt.
Jeg synes det er en god introduksjon.
Noen av utfordingene i offentlig sektor blir å ivareta taushetspliktbelagt informasjon samtidig som man utvikler økt kompetanse på sosiale medier. Jeg er ikke i tvil om at det er mange organisasjoner som må endre praksis i nær framtid, men samtidig må man endre kulturen innad i organisasjonen fra å være lukket til mer åpen.
Dette er også en interessant utfordring. Det er klart sensitiv personinformasjon må være taushetsbelagt, men det finnes mye som ikke trenger å være det. Så jeg er enig med deg: vi får en jobb med å finne ut hva som kan være offentlig og hva som må unntas fra offentligheten.
Hei
Takk for tilliten. Morsomt å få gi kommentarer til en bok som er under arbeid.
Beskrivelsen av utviklingen i Norge fra en kamp for tilværelsen til en kamp om oppmerksomheten er interessant, men jeg er likevel usikker på hvor godt disse eksemplene belyser bokens tema. Du referer til Marc Zuckerbergs uttalelse om at Facebook skulle bli en “infrastruktur for sosial samhandling”. Jeg tror du med fordel kan bruke infrastruktur som metafor også for å beskrive utviklingen fra slutten av 1800tallet og fremover. Både den offentlige styringen og produksjonen av tjenester har utviklet seg når infrastrukturen for kommunikasjon og samhandling har blitt bedre. Det var ikke så mange tjenester det offentlige kunne tilby når bud på legen skulle sendes av en mann med hest og kjerre, eller via telefonen som kanskje fantes hos naboen. I introduksjonen skulle jeg gjerne fått et bilde av hvilke muligheter offentlig sektor nå har for å kunne yte bedre tjenester med bruk av den sosiale kommunikasjonsteknologien. Bedre infrastruktur kan gjøre tilgjengelig varer og tjenester raskere, kanskje med bedre kvalitet, kanskje til lavere kostnad og over lengre avstander. Eksempler kan være telemedisin eller nettbasert undervisning.
Teknologi og internett har endret samfunnet, men du er mer opptatt av hva slags samfunn vi får. Aftenpostens papirutgaver denne helgen (5. og 6. februar) har artikler om hvordan internett og sosiale medier virker inn på familielivet. “Sosiale medier gjør foreldre nære, men fjerne” heter det i en overskrift. På organisasjonsnivå virker det som om flere organisasjoner i offentlig sektor bruker mer ressurser på å unngå endring, enn på å prøve å anvende den nye infrastrukturen for samhandling til å løse oppgaver mer effektivt og med bedre kvalitet. Her kan det være mye å hente og det håper jeg du vil gi noen konkrete eksempler på i boken din. Selv er jeg opptatt av hva som vil skje med samfunnet og kulturen, kanskje er det særlig den nasjonale kulturen som er under press. NRK radio og TV har bidratt til å binde oss sammen i et kulturelt fellesskap og vært virkemidler i nasjonsbyggingen. ( Orvar Löfgren “Medierna i nationsbygget” i Hannerz (red) Medier och Kulturer, 1990) Men hva vil skje når flere og flere velger bort det du i en forelesning kalte “den redigerte pakken”, hvor mye vil det bli igjen som kan binde folk sammen?
Takk for innsiktsfull kommentar og gode forslag. For å ta det siste først; den redigerte pakken blir antakelig ikke borte, men vi vil ikke lenger ha den ene. Mini paper.li/arnek er også en redigert pakke. Men den er redigert av alle dem jeg følger på Twitter. Kan hende er det hendelsene i samfunnet som binder oss sammen i framtid, feks det som nå skjer i Egypt og som er gjenstand for kommentarer og analyser over store deler av verden. Eller kanskje det er VM på ski, Melodi Grand Prix eller noe annet. Det er ikke den redigerte pakken som blir interessant, men de enkelte bidragene. Dette skjer gjennom en debundling av de gamle avisene og CDene for den saks skyld. De gode artiklene vil vi alltid lete etter. Og sosiale medier har mekanismer som gjør det lettere å finne fram til dem. Dessuten kan du jo da finne fram til det samme som det dine venner leser, og det må vel være bra ?
-arne
Jeg ønsker å gi en liten kommentar og innspill til det du omtaler om “Til tross for at nye teknologier faktisk gjør det mulig å sitte hvor som helst og jobbe med hvem som helst, foretrekker svært mange mennesker å bo der andre likesinnede bor”. Jeg tror bildet er mer nyansert enn dette. I mange etablerte arbeidsplasser er det ikke mulig eller heller ikke kultur for å jobbe hjemmefra. Min erfaring fra store arbeidsplasser som Posten og Norges største helseforetak er at jeg ikke kjenner noen som fast har fjernarbeidsplass, men kun har hjemmekontor en dag i uken. Dersom man da skal kunne jobbe fra landsbygda må man skape sin egen arbeidsplass.
Her har du et godt poeng.
Kultur og gamle vaner er ofte faktorer som bidrar til å hindre, ikke bare ønsket, men også ofte nødvendig omstilling.
-arne
Dette blir en spennende artikkel.
Nå vet ikke jeg hvem som er tenkt målgruppe for denne boka.
Siden jeg arbeider innen det offentlige er det nok med tittelen «sosiale medier i offentlig sektor » for å gjøre meg nyskjerrig.
Dersom jeg er målgruppe ønsker jeg selvfølgelig mest mulig utbytte for min del og derfor litt mer om akkurat «det offentlige» innpakket i teksten.
Jeg ønsker lykke til med artikkelen. Dette er en bok jeg ønsker å lese.
Det er KS som gir ut boka. Målgruppen er nok offentlige ansatte og andre som vil ha innsikt i hvordan sosiale medier kan fungere i denne delen av samfunnet.
-arne
Jeg har skrevet litt om sosiale medier som arena for å produsere sosial kapital. Mulig det kan være av interesse. http://olakristianjohansen.blogspot.com/2009/11/sosiale-media-som-arena-for-produsere.html