Det har gått noen år siden Howard Rheingold skrev Smart Mobs, boken om hvordan vi kan koordinere ulike oppgaver ved hjelp av teknologi. Den gangen visste vi knapt hva sosiale medier var, men Rheingold var ikke helt uvitende, siden han allerede også hadde skrevet bok om The Virtual Society. Han var den første til å sette navn på fenomenet virtuelt samfunn.
De siste årene har han brukt til å bygge kompetanse på hvordan ny teknologi endrer ulike sider av samfunnet. Han har undervist kurs i Digital Journalism på Stanford og i Digital litteracy på UC Berkeley. Han har hatt utviklingsprosjekter i ledelse av digitale læreprosesser finansiert av McArthur Foundation, og nå skriver han bok om Social media litteracy. Selvsagt bruker han disse mediene til research for boka, foredragene han holder og også sin egen undervisning som han har etablert i hagen fra hjemstedet Mill Valley, et par steinkast nord for Golden Gate og San Francisco.
De siste dagenes hendelser fra Egypt og tidligere fra Tunis, byr på mye interessant stoff for dem som er fasinert av hva sosiale medier skaper av endringer og vilkår for endringer. Mange mente at den store utbredelsen av Facebook ga grunnlag for en relativt fredelig endringsprosess i Tunisia, og selv om vi ennå ikke har sett utgangen i Egypt, er det liten tvil om at sosiale medier betyr enormt mye i denne sammenhengen. NYT setter søkelys på dette i en egen artikkel.
Rapporter fra hendelsene i Egypt kommer fra et stort antall kilder, og her er et utdrag av en melding som ble sendt på epostlisten til Association of Internet Researchers (AOIR).
Good morning AoIRs,
As I am glued to the #jan25 twitter feed for a week now, I thought I’d share
with you some of the technology related photos and tweets that drew my
attention.
I wondered how Egyptian bloggers and tweeps keep updating from the square
without their phone battery dying. It seems they found a solution to charge
their phones on site, this picture was tweeted yesterday:
http://yfrog.com/h4qeebnj
Another tweep mentioned that many of the protest signs in Tahrir square
carry the logos of Facebook and Twitter as Egyptians are aware of the role
of these platforms in the protest. I haven’t seen a picture of such a sign
and if anyone has it I’d love the reference, but this was tweeted yesterday:
http://www.mylinksmyads.com/link/ag1teXR3ZWV0c215YWRzcisLEgRMaW5rIiE3Mjk0MDI0MSNodHRwOi8veWZyb2cuY29tL2gzZzc2aGoM
Apparently it says «we thank you facebook youth of Egypt». I’ve heard this
reference to the new generation of Egyptian youth as «the facebook youth» on
a few occasions during this week.
To those of you interested in language, discourse and humor: twitter saw
around 5 fake accounts of Hosni Mubarak, some are really very funny and kept
the humor going even in the darkest hours of the clashes on Wednesday and
Thursday. See: @TheReal_Mubarak @GMubarak @HosniMobarak @NotHosniMubarak
@presidenthosni
Also, some of tweets that were retweeted during the first days of the
uprising were using the language of social media to express the events. The
ones I collected were:
@samihtoukan: The People just ousted Mubarak as the mayor of Egypt on
@foursquare #jan25 (via @Mayousef)
@tsweden: BREAKING: Hilary Clinton ‘unfriends’ Hosni Mubarak on Facebook.
@kshaheen: Mubarak to change his facebook relationship status with egypt to
«it’s complicated»
@SarahZaaimi: a twitter user: Are they any anti-mubarak apps available for
the iphone?
Enjoy, Carmel Vaisman
http://www.absolutecarmel.com
Twitter @carmelva
Det vi ser i slike eksempler er eksempler på delekulturens mest avanserte samhandlingsform, kollektive handlinger. Hvis vi kan tenke oss at bare å dele våre egne bokmerker/favoritter med andre er den aller enkleste formen for samarbeid (det kan vi enkelt gjøre via Delicious) og at kollektive handlinger, som krever at vi tilpasser oss andres arbeidsmåter, verdier, holdninger og handlinger for å oppnå noe sammen, er den mest avanserte formen, er det også klart at kollektive handlinger har størst potensiale til å skape endringer i samfunnet.
Det er nesten fristende å si at den gruppen som greier å bli størst på kollektive handlinger blir styrende i samfunnet. De politiske partiene har utviklet egne måter å organisere for kollektive handleringer på.l Dels heter det partipisk, der dissidenter må underordne seg ledelsens valgte handlingsalternativer og dels heter det verdibasert ledelse. Hvilket vil si at vi velger det som partien står for og er solidariske med verdiene til dette.
I ulike organisasjoner er vi solidariske med organisasjonens formål, og selv om det kan være ulike syn på de veivalgene som gjøres, vil enkelte handlingsalternativer bli oppfattet som illojale.
Da Torres gikk fra Liverpool til Chelsea i begynnelsen av februar 2011, var det mange som oppfattet han som illoyal, og noen gikk til og med så langt at de brente den tidligere Liverpool-drakten hans. Hva de ikke hadde fått med seg er at fotball er en av de mest kommersielle sportslige aktivitetene som finnes og at her er det ”money talks”, hvilket Liverpool selv demonstrerte til fulle da de skulle kjøpe Torres`etterfølgere. Sjekk diskusjonene på Facebook.
Sosiale medier legger til rette for kollektive handlinger, og både Twitter og Facebook har spilt viktige roller i endringsprosessene i Egypt. I skrivende stund er det uvisst hva som blir resultatet, Mubarak vil ikke trekke seg nå, men er under sterkt press.
Også det hjemlige kongehuset har på en ufrivillig måte havnet i konflikten, fordi Dronning Sonja ga Ibsenprisen til fru Mubarak. Digitale medier glemmer ikke. Det som en gang er publisert i ett eller annet digitalt nettverk blir ikke borte, og sett i lys av alle tabbene som gjøres i så måte, er det på tide at flere utvikler den nødvendige kompetansen for det digitale nettsamfunnet.
Det er dette Howard Rheingolds neste bok handler om, Social Media Litteracy. Og mens vi venter på den, kan vi jo bare reflektere over hva som skjer både her hjemme og andre steder i verden. Det er liten tvil om at sosiale medier endrer handlingsrommet vårt, at de påvirker utfallet av både små og store saker i verden, og at vi må forstå nettverkenes handlingslogikk om vi skal forstå hva de sosiale nettverkstjenestene egentlig betyr i samfunnsutviklingen.
Og mens opposisjonen i Egypt raskt lærer hvordan sosiale medier fungerer, kjøper the establishment i Egypt hjelp fra PR-bransjen og kjører The Influence Game. Gjett hvem jeg tror vinner?
Veldig spennende refleksjon! Det virker som om det var en Facebookmelding som startet det hele og at den nå er identifisert. Har ikke klart å finne den selv, men det ville vært interessant å lese den. Eller er betydningen av Facebook etc overdrevet? %andelen på sosiale medier i Egypt var / er veldig lav. Ca 5%? Kanskje resultatet uten Fb etc hadde blitt det samme?
Det er vel ikke så mange som er på Facebook selv, men hvis en av 30 er det, er det lett å koordinere større aksjoner via den ene.
Dessuten er det interessant å se at i tidligere revolusjoner har diktatorene eid mediene, og kunne bestemme hva som skulle være synlig for innbyggerne. Dermed kunne de skape splid blant potensielle opprørere, og gjøre det vanskeligere å koordinere større aksjoner
Nå er mediene i «skyen» og det er vanskelig å stenge dem av. Da Egypt stengte internett stoppet landet opp. Derfor måtte de åpne forbindelsene igjen. Og Google lagde en tale-til-tekst-tjeneste, der folk kunne ringe og tale inn en melding, som så ble sendt på twitter med taggen #egypt.
Revolusjoner er ikke som i gamle dager.
Jeg synes det er interessant å se hva som skjer når en «kritisk masse» blir stor nok til at endringsprosessene nesten går av seg selv. Dersom vi tenker oss endringer i en bedrift og hvordan en skal få til varige endringer, er min erfaring at dersom mange nok vil og en har «endringsagenter» som står på, da er sjansen for å lykkes mye bedre. Kombineres dette med å overtale og/eller tvinge folk til å bruke teknologi og utnytte nye kommunikasjonskanaler, da går det fort. Slik som du nå på kurset ikke gir oss andre alternativer enn blogg, twitter, wiki, osv.