For et år siden holdt jeg en innledning for 50 studenter på NTNU som skulle ha et kurs om «virtuelle arbeidsformerr» – måter å arbeide på der digitale tjenester var en viktig komponent. Jeg må si det overrasket meg noe at bare 4 av 50 studenter skrev på en PC, mens resten skrev på papir, slik jeg gjorde den gang jeg var student.
Sis uke startet jeg undervisning på Markedshøyskolen, der jeg også er professor II, for til sammen omlag 40 studenter. Nå hadde de fått beskjed om å ha med seg PC, noe de fleste også gjorde, men likevel overrasket deg meg igjen at så få har kjennskap til de mange digitale tjenestene som gjør hverdagen lettere for meg og mange med meg.
Opplegget for timene finnes her på Wikispaces, der finner du også lenke til deltakerne om du nå skulle ha lyste til å lese «tvangsbloggene» deres.
Nesten ingen hadde hørt om sosiale bokmerker. Ingen visste hva en kurator gjorde og svært få hadde kjennskap til Netvibes eller måten rss virker på. Men det blir det forhåpentligvis en endring på.
Nå er de tvangsbloggere, de skal være faglige på twitter og bygge nettverk som kan få nytte i tjenester som paper.li (se min som eks). De setter opp et dashboard i Netvibes og de har lært å samskrive i Meetingwords og kjøre intern «twitter» i todaysmeet.
En annen sak var at de ikke var særlig gode til å multitaske. Kun en av ti greide å skrive på tastaturet mens han så på meg da jeg snakket. Svært mange greide ikke å å skrive noe på PCen i det hele tatt mens jeg snakket, samtidig som de fulgte med på hva jeg sa. Så da ble papir og kulepenn brukt ved siden av PCen.
Ett av poengene i den innledende seansen, var at digitale tjenester endrer arbeidsprosesser. Så skulle vi se hvordan våre egne arbeidsprosesser endres, hvordan vi kan arbeide og lære på nye måter ved å bygge personlige læringsnettverk og dele kunnskap gjennom sosiale medier.
Om jeg skulle gi et råd til dagens studenter måtte det være at de bruker tid på å lære seg touch-skriving til et nivå som gjør at de kan skrive raskt, relativt riktig og med øynene igjen. Touch-kurs finner dere på nettet.
Dernest må dere lære å bruke samskrivingsverktøy som Google docs og evt Meetingwords eller lignende, kommunikasjonstjenester ala Twitter for faglig bruk, kuratortjenester ala Netvibes, Paper.li og Scoop.it, samt lærer hvordan dere skaper godt kommuniserbare multimediedokumenter.
Dette handler om framtidens måte å kommunisere på, å produsere på og å utvikle ny kunnskap på, som i stadig større grad vil foregå i nettverk som går utover de etablerte organisasjonsgrensene. Derfor må dere lære å arbeide slik nå, for mange forventer at de som er unge og nyutdannede beherseker de digitale tjenestene. Da holder det ikke bare å ha lang fartstid på Facebook.
Jeg lærte touch som valgfag i 9. klasse – rent praktisk sett det mest nyttige jeg lærte på skolen. Den muligheten har tydeligvis forsvunnet.
Det kan vel hende de lærer dette i dag også Espen, men kanskje er det som med dem som betegnes som funksjonelle analfabeter. De har vel lært å lese på skolen, men behersker det ikke på et nivå som gjør at de har god nok nytte av ferdigheten.
Er spesifikt «opprette LinkedIn-konto» på kursprogrammet (det burde være det)?
Da jeg spurte i den ene klassen var det ingen som var på LinkedIn. Ingen kan ha fortalt dem om hva sosiale medier skaper før de fikk dette kurset.
Maskinskriving: dette er også året å gjøre studentene oppmerksome på http://nuance.com/, hvis de ikke er det allerede (merk: talegjenkjenningsprogrammer forstår ikke barnestemmer, så de kan brukes først fra ~9. trinn).
Jeg lurer på om ikke dette er svært bransjespesifikt. Innenfor software, internasjonal consulting og education er så og si alle jeg kjenner på LinkedIn.
Hva Nuance gjelder – jeg har DragonDictate v.11.5, og den fungerer sånn nogenlunde, men kun på engelsk. Bra software (i hvert fall SOTA nå, men det er mye igjen), men du må trene den opp og den fungerer ikke medmindre du dikterer (dvs. ikke snakker vanlig). Jeg forsøkte å bruke den til å ta opptak mens jeg holdt et foredrag her i forrige uke, det ble bare surr.
Ja, man virkelig lure på hva man driver med i vgs når de kommer til høyere utdanning uten kjennskap til disse verktøyene, gjør mitt – skal levere nytt manus til bok med arbeidstittel «Digitale verktøy som alle lærere (og elever) må kjenne til» om noen uker. 🙂
Jøss så bra Leif, hvilket forlag?
Hei Arne! Det er Universitetsforlaget.
Interessant innlegg, jeg kjenner meg også veldig igjen. Selv studerer jeg ved Norges Kreative Fagskole (som jo er i samme stiftelse som MH), og i min klasse har de knapt kjennskap til Twitter.
Det inspirerte meg faktisk til å skrive et innlegg om det: http://wp.me/p12fHf-6a.
Vi burde definitivt hatt forelesninger av denne typen hos oss også!
Godt innlegg, og jeg kjenner meg igjen i å være en av de studentene som skriver med penn og papir! er dog på god vei til bedring gjennom ditt kurs teknologiendring og samfunnsutvikling på NTNU
Hei Arne.
Svært interessant kursopplegg du henviser til.
Jeg har selv vært både underviser på MKOM på Videregående skole og gitt et par forelesninger på høgskulen i Volda hvor jeg også ha vært student det seneste halv året. Selv bruker jeg wordpress som notatverktøy under forelesninger. Det gir enkelt tilgang til å lage henvisninger og integrere selve presentasjonen fra forelesningen i etterkant. Alltid tilgjengelig;-)
Er enig i at det er stor forskjell på studentenes ferdigheter i tillegg til refleksjonsnivået når det gjelder bruk av digitale verktøy – ikke å forglemme. Tror i den grad det kommer an på hvilke undervisningskompentanse som er tilstede både på videregående og i høyere utdanning. Og hvilke fag man velger videre.
Jeg skal undervise PR bachelor studenter på første klassetrin i februar i faget webpublisering og her har lektor og jeg avtalt at vi starter helt fra scratch:
1) Slik fotografere du med digitalkamera
2) Slik redigerer du med Adobe Photoshop og lagrer til web
3) Slik oppretter du en WordPress Blogg og skriver en artikkel ilustrert av egne fotos
Her fokuserer vi først og fremst på teknikk. Vi tror det er nødvendig å starte helt fra bunnen for å få alle med. Eller er det slikt du mener bør være selvstudium?
Hei Nickolass, bra kommentar 🙂
Jeg tror de studentene trenger hjelp og veiledning for å komme ordentlig i gang. Og de trenger hjelp til å reflektere over hva ny teknologi gjør med arbeidsprosessene våre, for det er der den store utfordringen er.
Så er det selvsagt store forskjeller, men refleksjonen i blogginnlegget startet med klassene jeg hadde sist uke.
Lykke til med kurset ditt!
Takk for det. Og i like måte;-)
Heisann!
Tenker du deg det som et obligatorisk emne i vgs?
Jeg underviser på studiespesialiserende programområde med formgiving.
Vi får knapt nok tid til å lære elevene Adobe-programmene!
Jeg hadde også «tvangsblogg» for elevene, nå er det frivillig: lever enten på fronter eller blogg i kunst -og formkultur! Noen synes det er interessant, andre har absolutt ingen interesse av blogg.
Hjelper ikke om lærer’n er blogger….
Emnevalg og metode kommer an på undervisningsmål. På linjen Medium og Kommunikasjon bør det være obligatorisk, ettersom det er et verktøy på lik linje med en hammer på snekkerlinja, og en malepensel på formgivning. Å kunne bruke verktøyene er en sak for seg. Det viktigste elementet er lærerens evne til å motivere og skape lærelyst for bruken. Er det ikke tid til rådighet bør læreren skjønne hvilken rolle og oppgave han/hun har ift. enkelte emner: Å lære fra seg eller inspirere til egeninnsats.
Du benytter uttrykket «tvangsblogging»…
Tvangsblogging er et ladet uttrykk, akkurat som «tvangseksamen».
Noen ville også mene at det er uinteressant å skrive i en kladdebok med papirsider. Ikke desto mindre tvinges mange barn og unge til å benytte slike opp igjennom skoleårene.
Med den andelen unge jeg har møtt som skriver utrolig raskt på pc er jeg litt overrasket over at de ikke klarte å løfte blikket fra skjermen. Håper det ikke var fordi de egentlig satt og chattet/sjekket Facebooken…
Registrerer at mange av dem som har vokst opp med pc, ikke ser ut til å ha fått spesielt god IT-kunnskap av den grunn. Det blir som med bilen. Andelen i dag som er i stand til å åpne panseret å gjøre noe fornuftig der har sikkert aldri vært lavere.
Er ikke akkurat overrasket over at studentene ikke har møtt dette i skolen før, men det gjør jo potensiell nytteverdi av kurset ditt ekstremt høyt for mange av studentene, skulle jeg tro.
Med den andelen unge jeg har møtt som skriver utrolig raskt på pc er jeg litt overrasket over at de ikke klarte å løfte blikket fra skjermen. Håper det ikke var fordi de egentlig satt og chattet/sjekket Facebooken…
Registrerer at mange av dem som har vokst opp med pc, ikke ser ut til å ha fått spesielt god IT-kunnskap av den grunn. Det blir som med bilen. Andelen i dag som er i stand til å åpne panseret å gjøre noe fornuftig der har sikkert aldri vært lavere.
Er ikke akkurat overrasket over at studentene ikke har møtt dette i skolen før, men det gjør jo potensiell nytteverdi av kurset ditt ekstremt høyt for mange av studentene, skulle jeg tro.
Enig med Espen i første innlegg. Touch som valgfag på ungdomsskolen er det nyttigste faget jeg noen gang har hatt. (At det å lære å skrive på en IBM kulehodemaskin skulle være minst like nyttig også i dag, mens EDB valgfag, et fag der vi lært om hullkort og papirruller, skulle bli fullstendig irrelevant etter kort tid er unektelig litt av et paradoks, men slik er det. Det å kunne skrive raskt på et tastatur er viktig) Jeg merker på egne barn at dette ikke er noe skolen prioriterer i dag, i hvert fall ikke der de går.
Jeg lærte også på IBM kulehode, men det vi lærte var jo en automatisert prosess, der sporene i hjernen er det viktigste. Det blir som å spille piano.
Dette aktualiserer også en annen diskusjon, og det er spørsmålet om HVA vi trenger å lære på skolen? Her er lenke til en artikkel i NYT fra Harvards tidligere styreformann http://nyti.ms/xIQ4Ex som tar opp dette dillemmaet. Touch er nok det enkleste å fikse, det er mange større problemstillinger å ta tak i. Fint om dere også setter mer fokus på HVORDAN skolen kan skape mer effektive læreprosesser og kanskje tone ned fokuset på noe av det en stort sett vet ikke virker, men som politikerne likevel gjerne vil gjennomføre, jfr denne: http://www.adressa.no/meninger/article1761907.ece
Våre elever bruker flere av disse digitale sam/arbeidsformene og tjenestene fra så snart de begynner på våre kurs (matematikk/fremmedspråk), på 6. trinn (altså fra 11 års-alderen).
I Akershus fylkeskommune er det nå laget en IKT-plan for videregående opplæring som heter:
«Slik kan du forvente at IKT blir brukt i opplæringen!». Er tilgjengelig via læringsplatform og elev/lærerportal.
https://www.itslearning.com/index.aspx?CustomerID=124
Fint at du legger inn denne. Jeg har sett på den og den understøtter det som skjer nesten over alt i VGS, «IT» blir betraktet som et verktøy og det viktige å lære er det en kan kalle kontorstøttesystemer. Det er lite som viser til endrede læreprosesser, med unntak av siste avsnitt der det heter at ….(sitat)
Eleven skal ha muligheten til å øke sitt læringsutbytte ved å arbeide med digitale verktøy i tillegg til kontorstøtteverktøy. Eksempler på dette kan være:
Ulike web-baserte presentasjonsverktøy Samskrivingsdokument Bruk av film, lyd og bilde Digitale tankekart og digitale tidslinjer
Blogg og Wiki (sitat slutt)
Det står altså at de skal ha mulighet for å bruke blogg og wiki, som jeg anser som to sentrale digitale tjenester som bidrar til å endre læreprosesser. Det betyr ikke at dette skjer i praksis. I Fylkesrevisjonens gjennomgang av IKT-statusen i VGS i Akershus og Østfold framgår det klart at en ikke har nådd kompetansemålene som var satt for det pedagogiske personalet i 2008, selv om en spurte i 2010. Og de fleste lærere sa at de selv trengte å utvikle sin kompetanse på digitale tjenester.
Problemet er at så mange lærere får lov til å ikke gjøre noe som helst i denne retningen. Dermed blir en stående med ildsjelenes innsats, som jeg vet er svært god, men det hjelper ikke akkurat flesteparten av elevene i VGS.
Vi trenger skoleleledere som tar ansvar for dette, skaper positive læremiljøer der lærerne bygger personlige læringsnettverk slik at de opparbeider nødvendig kompetanse og blir i stand til å lede læreprosesser som faktisk gjør bruk av de mange smarte digitale tjenestene som er tilgjengelige.
Jeg anbefaler flere å lese Leif Harbos Norskboka 2.0, og snart kommer Leif med en ny bok som viser hvordan en hel rekke av de digitale tjenestene kan brukes i skolen. Den vil være til hjelp for mange lærere, om de bare vil bruke tid på å lære dette. Det finnes også ypperlig hjelp å få på delogbruk.no så det er ikke manglende tilgang til kunnskap om hva en kan gjøre som er problemet. Så hva kan det være da?
Det kan legges til at på grunnskolenivået så bruker kommune-IT-stabene noen ganger/ofte _forbannet_ lang tid – mange måneder eller mer – på å få gjort enkle programinstallasjoner som er nødvendige i læringssammenheng. Læringen til kull etter kull blir da vesentlig dårligere enn den kunne være.
Som samskrivingverktøy anbefaler jeg denne fra NDLA: http://samskrive.ndla.no/ – her kan 32 skrive samtidig. Stabil og enkel og brukes av elever og lærere i videregående skole. Anbefales!