Kommentar trykt i Dagens Næringsliv (papirutgaven) 23. juli 2012.
Kulturministeren har utsatt behandlingen av ny boklov for bedre å kunne belyse hva utviklingen av ebøker kan føre med seg de neste årene. Bøker ble fritatt for moms og subsidiert gjennom offentlige innkjøpsordninger fordi de skapte positive eksterne effekter.
Med dette som bakteppe har bokbransjen utviklet et sinnrikt system for å bringe bøker fra idestadiet til bokhandelen. Problemet er at dette systemet ikke lenger er nødvendig i det digitale nettsamfunnet.
Ebøker er per definisjon ikke fysiske produkter, men digitale tjenester. Slik er de også behandlet av myndighetene, der de er tillagt 25 % moms. Da er det ikke lenger innholdets positive eksterne effekter som er tillagt vekt, men at dette er digitale tjenester på linje med musikk, kart, dataprogrammer, film og lignende. Om en ikke velger å forfølge den gamle argumentasjonen for at bøker skulle være fritatt for moms og subsidiert på ulike måter, er det ingen grunn til at de ikke skulle behandles som andre digitale tjenester. Hvorfor skal filmen eller musikken behandles på en annen måte enn boka?
Digitale tjenester er utsatt for den digitale økonomiens mekanismer. Det betyr at de får senkede transaksjonskostnader, skaper nettverkseekseffekter og increasing returns, og deler av tjenestene blir over tid commodities. Hvordan dette virker i praksis har jeg beskrevet i detalj i boken ”Den digitale økonomien”. Konsekvensene av at bøkene digitaliseres er at de også endrer karakter. Innholdet blir debundlet, splittet opp i sine minste konsumerbare enheter.
Lærebøker er et eksempel på en boktype som blir debundlet. Hele skolen har gjennomgått endringer som gjør det tydeligere hva vi skal lære og på hvilken måte. Lære – og kompetansemål er styrende for undervisningen. Dette fører til at læremidler tilpasses samme tankegang. Gjennom læringsplattformene lenkes læremateriell direkte til læremålene, eller læringsmålene knyttes direkte til det digitale innholdet, slik som i Nasjonal Digital LæringsArena . Nye pedagogiske teorier setter fokus på hvordan vi lærer, der det å utvikle personlige læringsnettverk ses som det sentrale. Det er dette som motiverer utviklingen av tjenester som Kahn Academy og som får MIT og Harvard til å investere i eduX, der hele kurs og alt innhold gjøres tilgjengelig på nett.
eBøker er disruptive tjenester. De endrer den tradisjonelle publiseringssektoren og skaper rom for nye aktører og tjenester. Dette siste er ikke minst suksessen til Dragon Box og WordFeud eksempler på, der de viser hvordan nye digitale tjenester kan erstatte bokformatet.
Vi trenger en omfattende utredning av hva som skjer med selve bokformatet og med de ulike typene bøker som bare har hatt en ting til felles, at de er trykt på papir og bundet inn mellom to permer. Bildebøker, lærebøker, romaner, reisehåndbøker, atlas, leksikon og praktbøker vil alle bli behandlet på forskjellige måter. Kan hende vil noen av dem overleve på papir i mange år ennå, men noen vil utvilsomt også forvitre og bli til digitale tjenester, og da er det ikke sikkert vi trenger en tradisjonell boklov for å regulere det nye markedet.
Vi trenger å utrede mangfoldet av utfordringer, hvordan disruptive tjenester endrer konkurransebildet, hva konvergensen gjør med tekst, bilder og lyd og hvilke typer ”produkter” eller digitale tjenester dette vil frambringe. Og vi trenger å skape klarhet i hvilket verdigrunnlag en regulering av sektoren skal bygge på. Gir det mening at papirboken som fremstilles med høyere kostnader og må distribueres med forurensende distribusjonsteknologi og attpåtil skaper et betydelig avfallsproblem skal være unntatt fra avgifter, mens en legger avgift på miljøvennlige produksjon og distribusjon av ebøker? Og teller ikke lenger innholdets positive eksterne effekter? Og hva kommer forskjellene mellom bøker, film, aviser og andre industriprodukter som forvitrer og blir til digitale tjenester til å være? Bør kanskje alle få 8 % moms slik det er foreslått for avisenes digitale tjenester, og finnes det da noen gode argumenter for at papirbøker ikke skal ha moms?
For å styrke din argumentasjon for en utredning av hva som skjer med selve bokformatet. Her er en konklusjon fra den ferske rapporten fra Open University: Sharples, M., McAndrew, P., Weller, M., Ferguson, R., FitzGerald, E., Hirst, T., Mor, Y., Gaved, M. and Whitelock, D. (2012). Innovating Pedagogy 2012: Open University Innovation Report 1. Milton Keynes: The Open University, for nedlasting på http://www.open.ac.uk/blogs/innovating
New pedagogy for e-books: As e-book technologies evolve, they will offer new ways of interacting with massively shared, adaptive and dynamic books. Teachers will be able to write alternative versions of text, embed graphs and simulations showing live data, add summarization, and use tools such as timers and calculators to support structured learning and formative assessment. Students will be able to share annotations or contact other people reading the same page of a book. New forms of learning with e-books could include crowd authoring (where textbooks are produced by students, for students), embedded tutoring (where readers offer to explain or discuss a difficult passage), or co-reading (where readers are automatically put in contact with others currently reading the same page).
Takk for kommentaren Tore. Jeg støtter dette helt ut. Når bokformatet forvitrer endres de administrative prosessene også, ikke minst gjelder dette måten vi kommer til å designe læreprosesser på.
Gjennom egen praksis ser jeg at dette er det vanskelig å få til med dagens studenter, de er allerede fanget av en tradisjonell tekstlig kultur, men iPad-generasjonen vil få det til. Men de har jo ikke begynt på skolen ennå …
Jeg har skrevet en bok med tittel «smart læring», som kommer i september, som tar opp noen av disse temaene.