Nå er boka smart læring tilgjengelig som papirbok og e-bok fra Fagbokforlaget.
Første og fjerde kapittel kan du lese her.
I pressemeldingen fra forlaget heter det at …
En snever forståelse av IKT og mangel på kompetanse og visjoner hindrer utviklingen av morgendagens skole. Dette hevder professor i digital økonomi ved NTNU Arne Krokan i sin nye bok Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring (Fagbokforlaget 2012). I boken gir Krokan en bred analyse av hva sosiale medier er, hvordan de virker og hvilke organisatoriske og læringsmessige konsekvenser de har. Konklusjonen hans er at sosiale medier er teknologier skolen trenger å bruke, ikke å stenge ute.
Du finner hele innholdsfortegnelse på boka i lenken til de to første kapitlene, og om du vil kan du diskutere innholdet på Facebookgruppen.
– Utdanningssektoren i Norge har ikke oppfattet hvilket mangfold av tjenester og muligheter sosiale medier representerer for læring og undervisning. Sosiale medier innfører nettverk og åpenhet som arenaer for læring og fremmer åpne arbeidsprosesser som langsomt fører oss fra lukkede klasserom til åpne nettverk, sier Krokan. – Ved å ta disse tjenestene i bruk har skolen mulighet for å utvikle nye og mer effektive læreprosesser tilpasset hver enkelt elev. Har vi råd til å la være?
Flere og flere studenter jobber i kollokviegrupper hvor de deler sine erfaringer og sine forståelser for faget. På denne måten skapes det en debatt rundt faget og man blir aktivisert igjennom deltagelse. Sosiale medeier utvider disse mulighetene vet at man ikke lengre trenger en fysisk kontakt men at man kan sitte hjemme på lekserommet og studere pensum samtidig som man kan delta i diskusjoner rundt faget med personer som kanskje kan bringe nye syn inn på banen. Jeg tenker skoleverket har en liten vei og gå for å fornye læringsmetodene slik at de blir bedre tilpasset morgendagens elever. Kanskje slipper vi om noen år å lese om utslitte bøker i skolen fordi elevene er i besittelse av langt billiger lesebrett med alle bøkene i en og samme forpakning. Er samfunnet klar for dette?
Det er mange som er klare, men hvor klare tror du dem som faktisk har det daglige ansvaret for elevenes læring i de mange skolen er? Det blir et viktig spørsmål.
Temaet som blir tatt opp her er veldig interessant og nært. Jeg tror det ligger mer i at vi ikke har kunnskap til hva som er der ute i skyen. Før jeg var på kurset Sos 6501 viste jeg ikke så mye om hvilke muligheter som allerede er der. Dette tror jeg er fordi vi lever i en skole- og en arbeidstilværelse som ikke har nok kunnskap om bruken av sosiale medier. Som jeg tar opp i min blogg http://hjakobsen.wordpress.com tror jeg det er viktig at vi ser på hvordan vi kan endre arbeidsprosesser slik at barna våre senere kan benytte sosiale medier på en helt annen måte enn vi har gjort til nå.
Jeg er veldig enig i alexmoen sin påstand om at skoleverket har en vei å gå i å fornye læringsmetodene slik at vi skal kunne tilpasse oss morgendagens elever.
Det er ikke så mange år siden jeg selv var heltidsstudent. Og vi hadde ingen kunnskap og fikk heller ingen informasjon knyttet til kommunikasjonsmetoder og sosiale medier. Vi hadde også faget som het sosiale medier og kommunikasjon!
Vi var tre stykker som skrev Bacheloroppgave sammen, og jeg husker hvor ofte vi fysisk måtte møtes for å printe ut våre bidrag for så å sette det sammen i en og samme oppgave. Det er litt morsomt å tenkte tilbake på hvordan vi styret for å få samarbeidet til å flyte.
Så nå gjelder det bare å bli «net smart» som Howard Rheingold kaller det.
Jeg trenger jo ikke å se lenger enn til min 8 år gamle datter for å forstå hvor viktig det er at jeg selv er oppdatert. Men nå er jeg meg, og ikke en offentlig ansatt som skal geleide mange elever gjennom x-antall års skolegang.
Det burde være minstekrav om kunnskap, og et ønske om å være oppdatert, men jeg tror nok at tidsklemma gjelder for lærere som for alle andre yrkesgrupper. Når skal man få tid til å lære seg alt dette nye?
Tiltakene bør nok komme fra sentralt hold, men der er det vel enda færre som er oppdatert, så det er litt av en kamp å kjempe…..
Som en av de få i familien som ikke har valgt læreryrket, blir jeg stadig dratt inn i diskusjoner angående læring i de ulike klassetrinnene. Det er ingen tvil om at det er mange gode lærere der ute, som har mye godt å formidle til elevene. Det teknologiske aspektet er interessant for de fleste lærere som liker å holde seg «oppdatert» eller som er i den «yngre garden», og disse vil også kunne videreføre dette i læringen. Men hva med de lærerne som ikke er interessert i å holde seg oppdatert, eller de som er i en alder hvor muligens flertallet har «falt av lasset»? Hvordan skal man kunne inspirere disse til å drive SMART læring?
Godt spørsmål. Da er da fenomenet endringsledelse kommer inn, og ledernes ansvar for å designe gode omstillingsprosesser. Så her er det utfordringer på mange plan. Ikke minst er det viktig at mange begynner å snakke om behovet for endring, hvordan vi skal forholde oss til de nye mulighetene, og jeg skulle tro det kan bli mange interessante diskusjoner i familien også.
Takk for interessant lesestoff! Jeg kommer nok til å gå til anskaffelse slik at jeg kan lese hele boken. Jeg har fulgt litt med på en del av det du skriver, og dette emnet i krysning mellom IKT og læring synes jeg er spennende. Det er noe med det å treffe elevene på hjemmebane og det gjør man hvis man tar i bruk teknologi og medier de er opptatt av og mestrer. Jeg har nylig gjennomført et masterkurs ved Universitet i Bergen om TEL (Technology Enhanced Learning). Det skulle vært tilbud om et slikt kurs for lærere.
Gjennom mine 5 studieår ved UiA (Institutt for Informasjonssystem) opplevde jeg alt fra det lukkede klasserommet til utstrakt bruk av åpne nettverk. Man kan si at utvikler seg, bare veldig tregt. Jeg tror det i bunn å grunn ikke handler om dette er effektive lærerprosesser for den enkelte student, men heller om dette er noe foreleseren selv behersker. ”Får jeg lært bort det jeg ønsker på denne måten”, svarte en av mine forelesere på spørsmål om hva som hindrer han i å ta ibruk nye lærerprosesser. Altså, han så det fra sitt ståsted, ikke studentens.
Derimot hadde jeg stor glede av ulike samarbeidsverktøy i gruppearbeid. Typewith.me, google docs og adobe connect var flittige verktøy vi benyttet oss av. Personlig ser jeg utfordringer i det som lett blir et felles ansvar ved slik samarbeid. Man kan lett få eller bare bli ”en som er med”, man bør gi èn koordineringsansvaret for blant annet ”spillereglene” og strukturen i det fellese dokumentet.
Men tilbake til spørsmålet ditt. Foreløpig har vi råd, men lommeboken vil krympe fort…