Delingsøkonomi

I Oslo leier Christian ut leiligheten til tilreisende som trenger rom for noen dager. De booker leiligheten hans på Airbnb.com. Der kan de også lese hva tidligere gjester måtte mene om både Christian og leiligheten hans, og de kan finne alternativer til Christians leilighet om de nå måtte ønske noe annet.

Gjennom Airbnb senkes partenes transaksjonskostnader og det skapes nettverkseffekter, hvilket vil si at andre personers bruk av tjenesten skaper fordeler for meg. Gjennom Airbnb kan jeg se hvordan de vurderer Christian og hans leilighet og kan unngå tjenester som har vist seg å ikke holde den forventede standarden.

Nye tjenester som legger til rette for at vi kan dele ressurser vi disponerer gjør det mulig å utnytte både egne og samfunnets ressurser på måter som gjør at vi både kan bidra til å skape et bedre samfunn og vi kan gjøre tilværelsen enklere og bedre for oss selv. Vi kan dele både boliger, biler, verktøy, kompetanse, klær og mye annet gjennom tjenester som legger til rette for kollektivt forbruk. I stedet for å eie selv kan vi skape nye allmenninger, slik at vi kan utnytte fordelen av å eie en liten bit av en større helhet, slik som Bilkollektivet tilbyr.

Delingsøkonomien er i en begynnende fase, og det er foreløpig ikke så mange som gjør bruk av den, selv om det kryr av Couchsurfere i Norge, folk som gjerne sover på sofaen din, omtaler deg på en hyggelig måte om du fortjener det, og bidrar til å bygge din tillitsprofil slik at du selv i neste omgang kan logge inn hos privatpersoner som åpner sitt hjem på din reise.

Og så langt er det nesten ikke grenser for hva som er etablert av delingstjenester, fra kjoler og klær til en plass ved middagsbordet. For hva er vel en mer autentisk opplevelse enn å spise den lokale maten sammen med de personene som bor på stedet du besøker? Eller hva med å ta med en pakke i bilen på den strekningen du skal kjøre likevel, slik norske Easybring vil ha deg til å gjøre.

Dette er en del av nettverksøkonomien. Den handler om hvordan vi kan senke transaksjonskostnader, hvordan vi kan skape nettverkseffekter, hvordan vi kan få til increasing returns og påfølgende selvforsterkende vekst. Og den handler om hvordan tjenester blir til commodities og hva en kan gjøre for å unngå at de faktisk også blir handlet på denne måten. For digitale commodites blir gratis om de blir tilbudt i frie markeder. En av teknikkene for å unngå at de blir handlet som commodities er å skape opplevelser av dem, så ta i bruk opplevelsesøkonomiens mekanismer.

Min nye bok  ”Nettverksøkonomi – sosiale mediers og digitale tjenesters økonomi” er en analyse og gjennomgang av mekanismene som bidrar til å skape overgangen fra industri- til digitalt nettsamfunn. I denne boken kan du også lese om hva som skjer når ”big data” invaderer oss, om hvordan algoritmene mer og mer kommer til å styre våre liv. Og du kan se gjennom mer inngående eksempler hva som er i ferd med å skje når bøkene forvandles til digitale tjenester og hvordan sosiale medier fases inn som alternativ infrastruktur for tradisjonelle medier og kommunikasjonstjenster.

Og under over alle undre: Cappelen Dam Akademiske har gått med på å prise eboken til under 100 kroner, til tross for at papirboken koster 269.