«Dataen» må bli

Kronikk i Adresseavisa 4. juli 2014.

Med jevne mellomrom kan vi lese oppslag i avisene om lærere som vil ha PCene ut av skolen, som opplever IKT som forstyrrende og som får spalteplass for å fortelle hva de mener om «data» i skolen (eks 1, 

Dette skjer i en situasjon der det herskende pedagogiske regimet på mange måter har spilt fallitt. En stor andel av elevene går ut av ungdomsskolen som funksjonelle analfabeter, i videregående er det rekordstore frafall, og av dem som gjennomfører, får en stor andel karakter to eller tre i sentrale fag, noe som innebærer at de ikke mestrer disse fagene på en tilfredsstillende måte.

Mye av den pedagogiske praksisen gjennom utdanningsløpet er lite forankret i forskning på hva som faktisk skaper god læring. For eksempel å la barn i grunnskolen arbeide 60 prosent av tiden for seg selv, med arbeidsplan, slik Thomas Nordahl har beskrevet det, kan umulig være en optimal bruk av skoletiden.

Tidligere politikere ser ikke ut til å ha bidratt til noen særlig positiv utvikling, og det er nesten utrolig at Kristin Halvorsen valgte å bruke over en milliard på å sette inn 600 ekstra lærere i utvalgte ungdomsskoler for å teste om økt lærertetthet fører til økt læringsutbytte. Det sier forskere at det ikke gjør, fordi forutsetningen for at det skulle virke er at lærerne endrer praksis. Det gjør de ikke i følge John Hattie, som har oppsummert et par tiårs forskning på området.

IKT-bruken i skolen som enkelte lærere vil til livs, utgjør i følge Monitorundersøkelsene til Senter for IKT i utdanningen en time annenhver dag eller mindre tid for 85 prosent av undomsskoleelevene. Og dette skal ødelegge mulighetene for å skape læring?

Enkelte lærere klager på elevene, men kanskje det hadde vært en ide for noen av disse å også se på sin egen praksis? Hvilken kompetanse har disse lærerne på området IKT og læring? Vet de at de aller fleste guttene i ungdomsskolen bruker over ti timer i uka på dataspill? Vet de hva en lærer gjennom å spille spill?

En av verdens ledende analytikere av samspillet mellom IKT og organisasjonsutvikling, John Seely Brown, har forsket på hvilke egenskaper en utvikler gjennom spillet World of Warcraft (WOW). Han finner at en trener de samme lederegenskapene som en gjør ved å lede en «vanlig» organisasjon. De lærer også å samarbeide gjennom digitale tjenester på måter som gjør at de lærer fire ganger så raskt etter at de har spilt 150 timer som de gjorde i starten av spillet. Denne effekten kalte forskerne for «samarbeidskurven».

Erfaringene til John Seely Brown fra disse analysene er så overraskende at han har uttalt at han heller ville ansette en toppspiller i WoW enn en som har gått på Harvard, fordi den siste må skrive under på ære og samvittighet at han ikke har samarbeidet med noen.

Og i Norge lar vi barna fortsatt sitte mesteparten av tiden på skolen alene, i arbeide med egen arbeidsplan, som ofte betyr «mer av det samme», ideologisk støttet av forestillingen om at læring skal være hardt arbeid og ta mye tid.

Ett av problemene i skolen er at den postive utviklingen som skjer gjennom økt IKT-bruk i hovedsak er drevet av ildsjeler. Disse ildsjelene har utforsket hvordan læreprosesser iscenesatt gjennom sosiale medier kan føre til økt engasjement og påfølgende mer arbeid og høyere læringstrykk. Bare spør Liv Schou ved en videregående skole i Buskerud om hva som skjedde da hun ba elevene skrive nynorsk på Facebookprofilen sin. Eller hva med Ann Michaelsen, som har fått elevene i 2. klasse på vgs til å skrive boken «The Connected Learner», tilgjengelig på Amazon. Siden Sandvika vgs ble opprettet har hun drevet undervisningen i engelsk uten lærebøker, bare med digitale tjenester. 

Gjennom prosjektet «smart læring» ved NTNU har vi organisert en stor del av disse ildsjelene i nettverk og vi har invitert dem til å bidra til utvikling av kurs i smart læring for lærere i alle skoleslag. Dette kurset, åpent og gratis på nett, vil bli tilbudt alle som vil bruke tid på å lære hva digital kompetanse faktisk handler om, og ikke minst hvordan ulike digitale tjenester kan føre til bedre læringsutbytte. Internt på NTNU vil vi tilby dette til lektorstudentene, slik at kommende lærere skal bli bedre rustet til å arbeide smartere, lære raskere av hverandre og ikke minst: bidra til å gjøre læring morsommere, mer interessant og mer aktuelt i skolen.

Lærere som sliter med at «dataen» er forstyrrende for deres undervisning, vil få hjelp til å endre egen praksis. De vil få hjelp til å forstå hvordan klasseledelse kan fungere i det som forskere kaller «teknologitette klasserom». De vil lære hva sammenhengene er mellom IKT og pedagogikk, hvordan ulike teorier om læring fører til ulike praksiser og hvordan de selv kan skape varierte læringssituasjoner for sine elever. De vil lære hvordan de skal få elevene sine til å ta digitale notater, til å arbeide bedre sammen, til å dele kunnskap og bidra til hverandres kompetanseutvikling og til å arbeide mer konsentrert og fokusert.

Digital kompetanse handler om å arbeide smart, om å endre arbeids- og læreprosesser og om å endre måten vi organiserer arbeidet på. Uten at vi gjør dette, vil lærerne antakelig fortsette å oppleve at teknologien er forstyrrende.

Tillegg til publisert kronikk:

Les hva BBC skrev om prosjektet ved Sandvika vgs.

Her kan du lese mer om smart læring og melde deg på kurset.