Fotobransjen er også endret

Både Amazon, eBay, Google, Apple og Spotify er globale aktører som sammen med en rekke andre virksomheter har bidratt til å endre konkurransesituasjonen i de berørte bransjene. De er distuptive innovatører (Christensen 1995) som til dels har feid tidligere aktører og konkurrenter av konkurransearenaen. De har skapt nye tjenester, skreddersydd for digitale konsumenter som er intensive brukere av sosiale medier. Og de har endret måten vi konsumerer både litterære tekster, musikk og film på.

I tillegg har de endret hele bransjer, som blant annet fotobransjen. Hvem husker Kodak, Agfa og Polaroid nå? Kodak gikk konkurs for noen år siden, og da den tidligere toppsjefen ble intervjuet av en norsk avis og spurt hvorfor de greide å gå konkurs når det faktisk var de selv som fant opp digitalkameraet[1] svarte han at de ble arrogante. De tjente så enormt mye penger på å selge film og kameraer og utstyr for film, at de ikke ønsket å ødelegge denne verdikjeden. Ja i følge forskere ved Harvard var 85 % av alle solgte kameraer og 90 % av all film solgt i USA i 1976 fra Kodak.[2] Og de tenkte at hvis ikke de som hadde funnet opp digitalkameraene satset på dem selv, ville ingen andre gjøre det heller. Og de tok feil.

På samme måte som det ikke var musikkbransjen som endre musikkbransjen, er det heller ikke fotobransjen som har endret måten vi tar og bruker bilder på. Og siden det første bildet i verden ble tatt av den franske oppfinneren Joseph Nièpce i 1826 har utviklingen eskalert år for år.

Det første bildet av et menneske er fra 1838, 12 år etter det første fotografiet. Fem til år 1900 regner med en at det ble tatt ”noen få millioner bilder” i verden, men i 1900 lanserte Kodag Brownie, et kamera som kostet bare en dollar og var den tids disruptive innovasjon. På 1930-tallet ble det tatt over en milliard bilder årlig, og i 1960 om lag 3 milliarder bilder, hvorav 55 % var av babier. I 1970 var det økt til 10 milliarder, i 1980 til 25 milliarder, i 1990 til 57 milliarder og i 2000 til 86 milliarder bilder årlig i verden.[3]

Fra da av kom digitalkameraene og smarttelefonene, og i 2012 ble det tatt over 380 milliarder bilder i verden. I 2012 rundet Instagram en milliard bilder og 20 % av bildene som ble tatt det året ble lastet opp på Facebook. Var det rart Facebook kjøpte Instagram? Og er det rart at bilder blir brukt på en annen måte enn tidligere?

I 2014 handlet det om selfies, eller om hvordan vi iscenesetter oss selv ved hjelp av teknologi, som Jill Walker Rettbergs (2014)[4] bok handlet om. Mens vi tok bilde av våre nyfødte i 1960, tok vi bilder av oss selv i 2014. Og for å få til det trengte vi nytt utstyr, vi trengte utstyr til å holde kameraet på mer enn en armlengdes avstand. Derfor ble selfistangen oppfunnet. Og det stopper sikkert ikke der.

[1] Du kan lese intervjuet i Aftenposten fra 21. Oktober 2014 her http://www.aftenposten.no/okonomi/Kodak-var-verdens-mektigste-fotoselskap-med-145000-pa-lonningslisten-Sa-raknet-alt-7748387.html Lest 17.11.2014.

[2] Det kan du lese mer om i dette Harvard Business School Caset http://isites.harvard.edu/fs/docs/icb.topic667366.files/Kodak%20and%20the%20Digital%20Revolution%20A.pdf Lest 17.11.2014.

[3] Tallene er hentet fra denne fotomontasjen. http://www.buzzfeed.com/hunterschwarz/how-many-photos-have-been-taken-ever-6zgv Lest 16.11.2014.

[4] Denne boken er antakelig også den første norske fagboken som er utgitt med Open Access lisens, hvilket betyr at du kan laste den ned og lese den gratis. http://jilltxt.net/books/ Lest 16.11.2014.

Dette er et lite kapittel fra boken «Forretningsmodeller og forretningsutvikling» under arbeid. Kommentarer og ideer mottas med takk. Det er selvsagt ikke noen uttømmende analyse av sektoren, men et bidrag til å forså hva digitalisering gjør med ulike aktører.