Innovative undervisningsformer er et satsingsområde ved NTNU. Det innebærer at en kommer til å bruke 60 millioner kroner de neste årene på å utvikle bedre og mer effektive undervisningsformer for å bidra til å gå mer motiverte studenter, øke læringsutbyttet og opplevd studiekvalitet.
I min egen praksis gjør jeg bruk av en rekke digitale tjenester for å bidra til disse målene. Alle kursene har egne Facebookgrupper der diskusjonene går høyt, der studenter deler med hverandre og faktisk også løser faglige utfordringer som de sliter med. Vi bruker Twittertagger #kurskode, vi bruker blogger for faglig refleksjon, formidling og for at studentene skal kunne bygge en digital portefølge til de skal søke jobb. Vi oppfordrer dem til å utvikle sitt faglige nettverk gjennom LinkedIn og andre sosiale medier og vi bruker Google og andre tjenester hyppig i det som er igjen av forelesninger.
I stedet for at jeg forteller dem hva ”filterboblen” er får de i oppgave å finne det ut selv, og å fortelle det til meg. For å lette samarbeidet i forelesningene bruker vi også Todaysmeet, en twitterklone som gjør det enkelt å formidle nettadresser og annen informasjon til og mellom deltakerene, og ikke minst bruker vi Google Drive, der enten hele klassen eller grupper i den samskriver referater og refleksjoner fra timene.
Hvorfor er slike læreformer vikigte? Les her hvordan ”Google impacts the way students think”. Takk til @celinetoledo som gjorde meg oppmerksom på denne artikkelen og inspirerte til dette blogginnlegget. Ved at vi professorer lærer sammen med studentene våre, blir vi smartere begge to 🙂
