…dette er utkast til et avsnitt i bok om delingsøkonomi … kom gjerne med synspunkter.
Airbnb er i stor grad ikke bare historien om verdens største tilbyder av rom for overnatting, men også historien om utviklingen av en tredje fase i internetts utvikling, en som xxx (2017 location 108) kalte ”-the postGoogle, post-Facebook era of innovation that allowed the digital realm expand into the physical one”.
Airbedandbreakfast.com er historien om to venner, Brian Chesky og Joe Gebbia, som fant hverandre på college, den ene som leder av hockeylaget og den andre av basketlaget. Begge studerte industriell design og var fasinert av mulighetene for å kunne skape noe stort, noe ikonisk. Begge var utadvendte, og kommunikative.
Etter avsluttet utdanning begynte Chesky som designer i et selskap i LA, en jobb han etter hvert mistrivdes i fordi han innså at designerjobben i praksis førte til at han designet ting som for det meste enten havnet i ett eller annet skap eller enda verre; -på søppelfyllinga.[1] Selv om han hadde forsøkt seg på egen hånd, så han ikke helt for seg at han kom til å livnære seg som designer resten av livet.
Vendepunktet kom da han mottok en pakke i posten fra Gebbia, som hadde designet en form for sitteplate som han kalte for Critbuns,[2] noe som i starten ikke ble noen særlig suksess. Designarbeidet førte imidlertid til at han fikk jobb som designer i et forlag i San Francisco, der han designet bøker og ”gavepakker”. Gebbia inviterte Chesky til å dele sin egen leilighet med seg, noe som førte til at de relativt raskt startet det som skulle komme til å bli Airbnbn.
Ideen om å leie ut ”ledig” rom til folk som trengte det kom ikke først og fremst som en forretningside som omhandlet fremveksten av den tjenesten vi kjenner i dag, men mer som en ide drevet av dårlig råd og god fantasi.
I 2007 sendte Gebbia denne eposten til Chesky, noen dager før ”World Design Congress” skulle åpnes i San Francisco. Han skrev …
Brian,
I though of a way to make a few bucks – turning our place into a designer`s bed and breakfast – offering young designers who come into town a plae to crash during the 4day event, complete with wireless internet, a small desk space, sleeping mat, and breakfaste each morning. Ha!-Joe.[3]
Tre dager senere hadde de mekket sammen nettstedet airbedandbreakfast.com på bloggplattformen WordPress. Den første kunden var Amol Surve, en designstudent fra Arizona State University som hadde et stort ønske om å delta på designkonferansen, men som ikke hadde råd til å betale for overnatting på hotell i byen. Ved det som nesten kan kalles for en tilfeldighet fant han frem til det nye nettstedet og endte opp med å bli den første kunden.[4]
Sammen med to andre bidro han til at de to nye partnernes økonomiske bekymringer for husleien ble redusert, samtidig som de hadde kommet på sporet av en forretningside som kanskje kunne skaleres opp.
I håp om å kunne utvikle den første erfaringen til et mer håndfast prosjekt, teamet de opp med Cheskys tidligere romkamerat, Nathan Blecharsczyk, som hadde ingeniørutdanning fra Harvard og hadde gjort noen prosjekter sammen med Chesky tidligere. Sammen utviklet de en ny versjon av tjenesten og for å få noen tilbud om rom å vise til, tok de kontakt med folk som hadde annonsert ledige rom på Craigslist og tilbød dem å annonsere gratis på det nye nettstedet.
Forretningsmodellen for den nye tjenesten begynte å ta form som en blanding av Facebook og Craigslist, men ingen av de mulige investorene de tok kontakt med hadde særlig tro på tjenesten. Det var allerede mange med tilsvarende ideer, slik som Rommates.com. I ettertid var det mange som angret på at de ikke hadde vurdert tilbudet bedre, for som en av dem sa: ”We made the classic mistaket hat all investors make, … We focused too much on what they were doing at the time and not enough on what they could do, would do and did do”.[5]
Etter å ha arbeidet i måneder med å utvikle et markedsprogram for å få oppmerksomhet om den nye tjenesten, som også inkluderte spesielt designede esker med frokostblandinger som skulle bidra til økt oppmerksomhet, fikk de endelig napp gjennom Y Combinator startup school. Der møtte de et tøft, nesten fiendtlig innstilt panel, som i starten ikke var særlig positivt innstilt til ideen, men som ble imponert over grunderteamets ukuelig ståpåvilje og evne til å prøve ut nye ideer.
To av de mulige investorene hadde diskutert hvilke egenskaper som var viktigst for gode entreprenører og de kom opp med: ”mental toughness, the ability to overcome the hurdles and negativity that typically accompany something new”, (Stone 2017, loc 539) noe de hadde observert gjennom tidligere investeringer i blant annet Google og PayPal.
En kan si at Airbnb har blitt til med røtter i grunnleggende designkompetanse, med basis i to personer som ikke ga seg i jakten på den gode ideen, kombinasjonen design- og programmeringsferdigheter, og en ukuelig ståpåvilje med hensyn til å finne mulige innfallsvinkler til å realisere selskapet.
Dette ble starten på en ny epoke.
[1] Historien fortelles i større bredde og dybde i ”The Upstarts: How Uber, Airbnb, and the Killer Companies of the New Silicon Valley Are Changing the World” av Brad Stone.
[2] Historien om dette kan leses her: http://www.critbuns.com/story.html Lest 6.februar 2017.
[3] Eposten er gjengitt i Upstart location 364.
[4] Dette er omtalt i Techniasia, se https://www.techinasia.com/first-airbnb-guest-amol-surve Lest 7.mars 2017.
[5] Sitat hentet fra Fred Wilson, ”Airbnbn”. Tilgjengelig: http://avc.com/2011/03/airbnb/ Lest 5.mars 2017.
One Comment