Search Results for: MOOC

CV

CV

PERSONALIA

Navn:          Arne Krokan
Tittel:          Professor emeritus, forfatter, kurator, foredragsholder
Adr:            Høgdaveien 44, 1482 Nittedal
Født:           060654 i Levanger
Sivilstatus:    gift, 4 barn født 1985 – 1995
Stilling:        prof emeritus økonomi og ledelse ved NTNU

MERITTERING

Utnevnt som merittert underviser ved NTNU i 2019.

Opptatt i Norsk Teknisk Vitenskapsakademi 2019.

Utnevnt som «årets ildsjel» på Digitaliseringsdirektoratets årskonferanse 2020.

UTDANNING

Dr.polit i Medievitenskap, (PhD ekvivalent) Universitetet i Oslo.

Mag.art. Sosiologi, (PhD ekvivalent) Universitetet i Oslo

Mellomfag kvinnesosiologi, Universitetet i Oslo

Grunnfag sosiologi, Universitet i Oslo

Grunnfag statistikk, Universitetet i Oslo

Grunnfag psykologi, Universitetet i Oslo

FORSKNINGSINTERESSER

Mine faglige interesser og arbeide er knyttet til temaet ”hvordan teknologi endrer arbeidsprosesser, organisasjoner og samfunn på makro-/mikronivå”. Jeg har en sterk interesse for utvikling og bruk av ny teknologi og ikke minst for å forstå hvordan teknologi og spesielt digitale tjenester endrer vilkår for arbeid og verdiskaping i samfunnet, samt analyse av hvilke utfordringer disse endringene skaper for oss.

Disse temaene holder jeg mellom 50 og 100 foredrag om årlig i ulike sammenhenger.

 

YRKESERFARING KRONOLOGISK

1970 – 1980

Diverse sommerjobber på jernlager, i gartneri, som maler, 2 sommere i fiskeindustrien i Båtsfjord med ulike oppgaver (truckfører, kranfører på Hurtigruta, filetarbeid mm), medarbeider i ungdomsklubb mm.

1981 – 1982
Vit.ass. Institutt for Samfunnsforskning.

1983-1985
Leder for Ungdomsinformasjonen i Oslo, informasjonskontor Oslo kommune.

1985- 1990
Høgskolelektor og førsteamanuensis (fra 1988) ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole. Jeg underviste kurs i statistikk, informasjonstjenester for næringslivet og i ”infologi” (læren om informasjon). I tillegg var jeg skolens IKT-sjef i en periode og ansvarlig for et IKT-samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket, Universitetsbiblioteket og Statens bibliotek- og informasonshøgskole.

1990 – 2004
Førsteamanuensis i «Information management» ved Handelshøgskolen BI, Norges Markedshøyskole. I tiden på NMH var jeg blant annet seksjonsleder for «Informasjon- og kommunikasjonsseksjonen». Dette omfattet faglig ansvar for videreutvikling av grunnfag og mellomfag i markedskommunikasjon, og informasjon og samfunnskontakt.  Jeg har undervist kurs i statistikk, informasjon og informasjonssystemer, business intelligens, distribusjonskanaler, mellomfag i informasjon og samfunnskontakt, mellomfag i markedskommunikasjon, samt temastudier (for masterstudenter) innen området «Informasjon, organisasjon, teknologi og økonomi». Jeg jobbet ti år m undervisning av kurs knyttet til masterprogrammer i ”management” med temaer som eBusiness, med mer.

1998 – 2002
Partner i Made4net, et konsulentselskap som arbeidet med omstilling av virksomheter som ønsker å lykkes i den digitale økonomien. 50 %.

2002 – 2004
Professor II i ”sosiologi og teknologi” ved ISS NTNU.

2004 – 2020

Professor i sosiologi, NTNU, SVT-FAK, ISS

Arbeide her omfatter ledelse av prosjekter, spesielt prosjektet ”smart læring” som gikk over 4 år og er videreført gjennom NTNUs satsing på digitalisering av læreprosesser gjennom et eget program (DRIVE).

2020 – 2023

Professor i økonomi og ledelse ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Her arbeider jeg spesifikt med å utvikle og gjennomføre kompetanseutviklende tilbud innen digital transformasjon for finanssektoren.

2011 – 2023

Professor II i digital økonomi / digital forretningsutvikling ved Høyskolen Kristiania.

2023 –

Selvstendig næringsdrivende, forfatter av bøker, artikler og kommentarer, kurator gjennom egen web og sosiale medier, foredragsholder, kursutvikler med fokus på digitale læringsdesign, podcastvert med mer.

DELTAKELSE I OFFENTLIGE UTVALG

Jeg har vært eller er medlem av følgende Regjeringsoppnevnte offentlige utvalg.

Fra 2013-14 var jeg medlem av MOOC-utvalget, som utarbeidet

NOU 2014:5 MOOC til Norge – Nye digitale læringsformer i høyere utdanning.

Fra 2017 var jeg medlem av Domstolkommisjonen, et offentlig utvalg som skal utrede domstolenes fremtidige organisering. Vi leverte to NOUer.

Vedlegg om digital transformasjon av domstolene

DOKTORGRADSKOMMISJONER

Christian Persson, KTH Sverige. Strategies for enhancing consumer interaction in electronic ratailing. Doctoral dissertation. Ledet vurderingskommiteen. 2001.

Piet van der Zanden. Delft University of Technology, Nederland. The Facilitating University. Positioning Next Generation Educational Technology. 2009.

Jan-Paul van Staalduinen. Delft University of Technology, Nederland. Gamers on Games and Gaming: Implications for Educational Game Design. 2012.

Ebrahim Rahimi, Delft University of Technology, Nederland. A Design Framworkfor Personal Learning Environments. Medlem av vurderingskomite. 20015.

Thieme Hennis. Delft University of Technology, Nederland. A Pedagogical Design Framework to Engage At-Risk Youth. 2016.

Tone Merete Berg Aasen, NTNU. Innovation as social processes. A participative study of the Statoil R&D program Subsea Increased Oil Recovery. 2009. Ledet PhD-kommisjonen

Tom Erik Julsrud, NTNU. Trust across Distance: A network approach to the development, distribution and maintenance of trust in distributed work groups. Ledet PhD-kommisjonen.

I tillegg har jeg vært leder av en lang rekke kommisjoner for å vurdere masteroppgaver, samt veileder for en lang rekke masterstudenter og flere PhD-studenter.

UTVALGTE PUBLIKASJONER

BØKER

Homo Appiens : hvordan teknologi endrer våre liv. Cappelen Dam Akademisk. 2022.f

Deling – plattform –tillit : en analyse av delingsøkonomi, plattformer og flersidige markeder. Bok under produksjon hos Cappelen Dam Akademisk. 2018.

Teknologien endrer samfunnet. Fagbokforlaget.  (redaktør med Asbjørn Rollstadås og Lars Thomas Dyrhaug). 2017.

Det friksjonsfrie samfunn – digitale tjenester i praksis.  Oslo: Cappelen Dam Akademisk. 2015.

Nettverksøkonomi: Digitale tjenesters og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 2014

Smart læring: Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Oslo: Fagbokforlaget. 2012

Sosiale medier i all offentlighet. Kommuneforlaget. (med Petter Bae Brandtzæg, Lar Gillund, Øyvind Kvalnes, Alf Tore Meling og Jon Wessel-Aas). 2011.

Den digitale økonomien: Om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodeller i det digitale nettsamfunnet. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. 2010

Informasjon, informasjonsøkonomi og informasjonsledelse. – Oslo : Universitetet i Oslo. – 330 sider. Avhandling Dr.Polit. Institutt for medier og kommunikasjon. 1997

Statistikk, – en innføring for bibliotekarer /… og Niels Ole Pors. – København : Danmarks bibliotekskole, 1988 . – 95 s. (UTSOLGT)

Forstå statistikk : statistiske metoder for humaniora og samfunnsfag. – Oslo : Kolle forlag, 1995. – 280 sider. (UTSOLGT)

Ungdomsguiden for Oslo. Oslo: FAFO. 1985. (UTSOLGT)

FORSKNINGSRAPPORTER ETC

New Business Forms in e-Business and Medie ”eMedia”. (Med Ulf Lindqvist, Nils Bjørn-Andersen, Ørn Kaldalòns og Christian Persson. Rapport til ”Nordic Innovation Center”.

Muliggjørende teknologier (med Asbjørn Rollstadås og Lar Thomas Dyrhaug). I Teknologien endrer samfunnet. Fagbokforlaget.  (redaktør med Asbjørn Rollstadås og Lars Thomas Dyrhaug). 2017

Kontaktmønster og hjelpenettverk : delrapport fra Minstepensjonistundersøkelsen 1980. Oslo, 1982. (Institutt for samfunnsforskning, rapport 1982:8). 66 s.

Minstepensjonisters boforhold. Delrapport fra Minstepensjonistundersøkelsen. Institutt for samfunnsforskning, rapport 1982:7

Sosiale nettverk.  Delrapport fra Minstepensjonistundersøkelsen. Institutt for samfunnsforskning, rapport 1982:9

Helse-konsekvenser for daglig virksomhet.  Delrapport fra Minstepensjonistundersøkelsen. Institutt for samfunnsforskning, rapport 1982:7

Automatisk virkende informasjon: et oppdrag for Statens informasjonstjeneste om erfaringer med og behov og muligheter for AVI i offentlig forvaltning. Oslo 1983. Sammen med Tord Høivik, Erling Berge og Åke Hartmann.

UTVALGTE BOKKAPITLER, ARTIKLER OG ANDRE TEKSTER I UTVALG

 Organisatoriske utfordringer ved MOOC-prosjekter. I MOOC i høyere utdanning –historier om pedagogisk utviklingsarbeid. Norgesuniversitetets skriftserie nr 1/2017.

Muliggjørende teknologier (med Asbjørn Rollstadås og Lars Thomas Dyrhaug)
 I Teknologien endrer samfunnet. Fagbokforlaget.  (redaktør smn m Asbjørn Rollstadås og Lars Thomas Dyrhaug). 2017

Plattformer og sosiale medier.
ITeknologien endrer samfunnet. Fagbokforlaget.  (redaktør smn m Asbjørn Rollstadås og Lars Thomas Dyrhaug). 2017

Digital læring.
I Teknologien endrer samfunnet. Fagbokforlaget.  (redaktør smn m Asbjørn Rollstadås og Lars Thomas Dyrhaug). 2017

Innholdsmarkedsføring og forretningsmodeller. I Innholdsmarkedsføring -Konsept, forretningsmodeller, juss, etikk og praksis. Cappelen Dam Akademisk. 2016.

Ny teknologi skaper nye muligheter for læring. I Magma nr 3 2014.
Tilgjengelig: http://www.magma.no/ny-teknologi-skaper-nye-muligheter-for-laring

Smart læring i en folkelig tradisjon.  I: Folkedanningens vandringer. Folkeuniversitetet 150 år. Fagbokforlaget 2014 ISBN 978-82-450-1687-1. s. 209-2019

Sosiale mediers inntog i samfunnet. I Sosiale medier i offentlig sektor. Kommuneforlaget: Oslo 2011.

Den nye forfatterøkonomien I Prosa nr 4 2011.

Den digitale økonomien : Om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodelleri det digitale nettsamfunnet. Cappelen akademiske. 2010.

Digitale natives og homo zappiens. I Moderne oppvekst: nye tider, nye krav. – V. Glaser og J. Bølstad (red). Andre bidragsytere: Trond Berg Eriksen, Helene Uri, Øyvind Kvello, Bent Hougaard, Bengt-Erik Andersson, Loveleen R. Brenna, May Britt Drugli, Britt Unni Wilhelmsen, Berit Michelet, Thomas Nordahl og Anne-Karin Sunnevåg. Universitetsforlaget 2008.

Why Dont They Automate. Paper til NordiCHI06 Workshop on User involvement and representation in e-Government projects. Med Solveig Midtbust. Tilgj.

Internett som drivkraft i samfunnsutviklingen. I Medier, politikk og samfunn / Berit von der Lippe (red). Oslo : Cappelen, 2004. s 296 – 330.

Pricing Public Information : The Case of Norwegian Government Policymaking. – I Public Budgeting, Accounting and Financial Management, Volume 14, Number 1, Spring 2002. Pages 137-149.

Pricing Prinsiples for Public Information. I Læring gjennom økonomi, system og prosjekt (med Petter Godtschalk). Festskrift til Erling S Andersen. NKI 2002.

Internett – et kommunikasjonsteknologisk paradigmeskifte med konsekvenser. I Underveis til fremtiden : Kunnskapsledelse i teori og praksis / Ken Friedman og Johan Olaisen (red). Fagbokforlaget 2000.

Internett, teknologi og tjenester i markedsrommet. I Medier, påvirkning og samfunn / Berit von der Lippe og Odd Nordhaug (red). Cappen 2001.

Verdien av informasjon. – s 34-38. – I Informasjonsøkonomi. – Statens bibliotekhøgskole 1989.

Information management as the main resource for growth and industrial development, Keynote at the Offshore Information Conference, Oslo 1992. Med Tor G Syvertsen.

Informasjonskvalitet. Paper presentert på NOKOBIT Bodø 1997.

What is information? The economics of information. Paper presented at FOP Stavanger 1989.

På 2000-tallet hadde jeg i en årrekke en fast spalte som gjestekommentator om ”Teknologi og økonomi” i Kapital. Noen av innleggene er listet her:

https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?action=sok&etternavn=krokan&fornavn=Arne&tidsskriftnavn=kapital&erNorsk=1&erNordisk=1&erNasjonalt=1&erInternasjonalt=1&erUkjent=1&visParametre=1&hkat=TIDSSKRIFTPUBL&sort=alfabetisk&bs=50

FOREDRAG PERIODEN 1980 – 2018

I perioden har jeg holdt mer enn 1000 foredrag for offentlig/privat sektor. De siste årenes foredrag er i hovedsak listet her.

Hovedtematikk i de aller fleste foredragene er analyser av hvordan ulike teknologier endrer samfunnet. Teknologier som er analysert med tanke på organisatoriske og samfunnsmessige konsekvenser er knyttet til energisektoren/smartgrid (Energi Norge, en lang rekke kraftselskaper med mer), velferdsteknologi/smarthus/tingenes internett (kommuner, Telecom World, interkommunale prosjekter/samarbeid, fylkeskommuner), 3D-print (Statens digitaliseringskonferanse, samt nesten alle foredrag siste tre år, kunstig intelligens/maskinlæring/dyp læring (nesten alle foredrag siste tre år og tidligere), plattformer som data-arkitektur (Dataforeningens arkitekturkonferanse, Nokios/Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor og nesten alle foredrag siste tre år), læringsteknologi/big data for læring/teknologi for kunnskapsutvikling og håndtering etc (flere hundre foredrag for skoler, kommuner, fylkeskommuner, forlag, faglige konferanser, fagorganisasjoner, NHO/LO, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektøratet, Senter for IKT i Utdanningen, Innovasjon Norge, IKT Norge, universiteter og høgskoler med mer).

I tillegg foredrar jeg hyppig om effekter av teknologiske skifter slik som overgang fra jordbruks- til industrisamfunn og videre til digitalt nettsamfunn.

Av sentrale konferanser jeg har bidratt på med denne typen innlegg er:

  • Statens topplederkonferanse
  • Statsministerens toppkonferanse om innovasjon i offentlig sektor
  • Forskningsrådets ekspertkonferanse om innovasjon i offentlig sektor
  • Statens personallederkonferanse
  • Regionale NHO årskonferanser
  • Statens digitaliseringskonferanse (NKUL –største konf om IKT og læring)
  • Nokios (største konf m forsknings-/forvaltningsperspektiv på IKT i offentlig sektor)
  • Offshorekonferansen
  • Desemberkonferansen (olje/gass-sektoren)
  • Shipping 4.0
  • Brukerforum til en lang rekke IKT-selskaper (Software Innovation, Agresso, IBM, m.fl
  • NETS-konferansen samt en lang rekke konferanser innen bank, finans med mer.
  • Skattekonferansen, samt Skatteetatens strategikonferanse

Her er utvalg av foredrag som vise noe av spennvidden i virksomheten.:

Bruk og misbruk av epost – har epost en fremtid?

Norsk informatikkonferanse 2003.

Commodityprodukter og opplevelserpå nett – om utviklingen av spilltjenester på internett. Norsk Tipping 2003.

Teknologisk konvergens. Tjeneste utvikling i telekombransjen. Tele Danmark. 2003.

Et fungerende marked for digitale læremidler. Utdanningsdepartemenet. 2004

Hvordan IT forandrer samfunnet. IT-forum for Vestlandet 2004.

Blurring the borders – effects of convergence in the Scandinavian media sector. Association of internet researchers. Brisbane 2006.

Corporate blogging som del av kommunikasjonsstrategien. Statoil kommunikasjonsavdeling. 2005

Kommunale tjenester i det digitale nettsamfunnet. Sørtrøndelag fylkeskommune. 2005.

Redaktøren er død. Årsmøtet i norsk redaktørforening. 2005

Web forandret business – vil web forandre politikken også? Forskningsrådets KIM-program 2005.

Blurring the borders – effects of convergence in the Scandinavian media sector. Association of internet researchers. Brisbane 2006.

eGovernment –muligheter på lokalplanet.

  1. 2006.

IT og nettverksorganisasjoner –omstilling i offentlig sektor. Ledersamling Trondheim kommune. 2006.

Online gaming som universitetsfag. Foredrag Tekna 2006.

Best på service – hva kan kommunene lære av Skandiabanken? Servicekonferansen 2008.

Arkivutfordringer når vi flytter informasjon fra fjellet til skyen.

  1. norske arkivkonferanse 2013.

Bredbåndsutbygging –hva skal vi bruke det til i fremtiden og hvor viktig er det? Konf Sør Trøndelag fylke. 2013.

Digital økonomi –hvilke konsekvenser før den til for Skatteetaten? Lederkonferanse Skatt Øst 2014.

Adaptiv læring og læringsanalyse : om nye digitale læreprosesser.

Innovasjon Norge og Ikt Norge konf 2015.

Delingsøkonomi –muligheter og utfordringer i norsk kontekst.

Skattekonferansen 2015.

Den nye teknologien, korleis utfordrar det oss og korleis påverkar det samfunnet?

Næringslivskonferanse Sogn og fjordane. 2015.

Digitale tjeneste endrer samfunnet, -hvor går vi videre.

Årskonferanse Sjøfartdirektoratet 2015.

Byggsektoren, -hvordan utnytte 3D-print, kunstig intelligens og nye læreformer?

Workshop for ledere i byggenæringen, Norsk prosjektforum. 2016.

Digitale muligheter for næringsmiddelsektoren.

NHOs årskonferanse mat og drikke. 2017

Crowdfuning i delingsøkonomiens tidsalder.

Econakonferansen 2016.

Bank og finans i lys av ny teknologi –muligheter og utfordringer.

Strategiseminar Lindorff. 2017.

Delingsøkonomi og digitalisering –konsekvenser for fremtidig skattegrunnlag.

Skatteetatens årlige strategikonferanse. 2017.

Digitalisering – konsekvenser for energisektoren.

E-Co hunderårsjubileum juni 2017

Digitalisering i energisektoren –noen utfordringer for ledere

Vinterkonferanse Energi Norge

Digitaliseringog forretningsutvikling med base i energisektoren.

Lyse energi 2017-11-10

Digital medieledelse.

Foredrag på masterprogram v BI. 2017, 2016, 2015

, deriblant på alle de store utdanningskonferansene, Statens digitaliseringskonferanse i Operaen, Statens topplederkonferanse, Statens personallederkonferanse, for mediesektoren, energisektoren, HR-sektoren m.m.

KURS OG OPPLÆRINGSOPPLEGG

De siste 30 årene har jeg utviklet og gjennomført en rekke utdannings og utviklingsprogrammer. Her er et utvalg av kurs og seminarer jeg har hatt ansvar for.

I 2013 utviklet og gjennomførte jeg Norges første MOOC i ”Teknologiutvikling og samfunnsendring”. Fra 2014 utviklet jeg en MOOC i ”Smart læring”, begge med flere tusen deltakere.

Div kurs jeg har utviklet og gjennomført.

Digital markedsføring (7,5 studiepoeng Høyskolen Kristiania)

Digitale vekststategier (7,5 studiepoeng Høyskolen Kristiania)

Teknologiendring og samfunnsutvikling (7,5 studiepoeng masterprogram NTNU)

Teknologiendring og samfunnsutvikling som rent nettbasert studietilbud v NTNU.

Sosiale medier i offentlig sektor (7,5 studiepoeng masterprogram NTNU)

eGovernment – IKT i offentlig sektor (7,5 studiepoeng masterprogram NTNU)

Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet (7,5 studiepoeng masterprogram NTNU)

Smart læring (7,5 studiepoeng masterprogram NTNU)

Statistikk (10 studiepoeng HIOA)

Markedsanalyse (10 studiepoeng IHM Business School)

Infologi (30 studiepoeng sivilbibliotekarutdanƒningen ved Høgskolen i Oslo)

Informasjon og samfunn (30 studiepoeng NMH/BI)
Business Intelligence (30 studiepoeng NMH/BI)

Informasjonsøkonomi (30 studiepoeng NMH/BI)

Elektronisk handel (30 studiepoeng NMH/BI)

Medieøkonomi (9 studiepoeng Høgskolen på Gjøvik)

Elektronisk handel (30 studiepoeng BI senter for lederutdanning)

eEnterprise (10 studiepoeng Handelshøgskolen BI)

Nettverksøkonomi, cyberdemokrati og regional næringsutv (30 studiepoeng)
Dette programmet ble utviklet og gjennomført på oppdrag for LINK-programmet i Kongsberg/Numedal regionen. Programmet ble gjennomført med 5 samlinger over tilsammen et studieår. I alt 40 deltakere tok eksamen

Nettverksøkonomi i telekombransjen (30 studiepoeng)
Programmet ble gjennomført bedriftsinternt i Netcom, med omlag 40 deltakere. Halvparten av dagens konsernledelse fulgte programmet.

Elektronisk handel i bank. (30 studiepoeng) DNB sto som oppdragsgiver for dette programmet. 50 deltakere fulgte 150 timers undervisning. De skrev prosjektoppgaver og tok i tillegg en skriftlig eksamen. Prosjektoppgavene ble fulgt opp av bankens ledere, og flere av oppgavene utgjorde spirer til nye tjenester i banken.

Nettsamfunnet og forsikringsbransjen. (15 studiepoeng)

eBank – forretningsutvikling med ny teknologi. (15 studiepoeng)

Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet  (7,5 studiepoeng)

emarketing – sammen med annonsørforeningen (7,5 studiepoeng)

Mobile commerce – sammen med annonsørforeningen (7,5 studiepoeng)

Digital markedsføring (30 studiepoeng Markedshøyskolen)

Smart læring om spill i skolen

Arne Krokan 1 Comment

Denne ukens oppgave i kurset Smart læring er å spille et spill de ikke har spilt før i 30 minutter og så skrive et blogginnlegg om erfaringene. Dette har resultert i mange interessante erfaringer og refleksjoner. Blogghild skriver at denne «modulen har gitt meg ny giv for å bruke dataspill i skolen» og Hanne Jahren har lagd en liten video der hun spiller med sine barn og lagt denne ut på YouTube. Det er helt supert å dele slike erfaringer som Hanne gjør her.

Camilla Sandum skriver «Morsomste skolearbeidet på lenge modul 7/NTNU. Spilling og læring! «Mutter’n spiller The Witcher» (sitat fra min sønn, 13 år)».

Det er veldig morsomt og inspirerende når så mange av deltakerne på kurset deler erfaringer gjennom blogger, twitter, egne videoer de lager og ikke minst gjennom refleksjon i Facebookgruppen Smart læring MOOC.

Her kan du se hva mange har delt med taggen #smartlæring på Twitter

Trenger vi å digitalisere skolen?

Arne Krokan 1 Comment

Gjesteblogginnlegg hos Atea.

Publisert  15/10/14 — SKOLE

Det meste av samfunnet er i ferd med å bli heldigitalisert, men digitalisering av skolen har det vært lite fokus på.

DSC_8098

Det er snart 200 år siden den teknologien som har dominert skoler og utdanningssystemer over hele verden ble funnet opp. En teknologi som gjorde at en kunne gi instruksjoner til mer enn en håndfull studerende om gangen og som gjorde at en kunne organisere læreprosesser på andre måter enn da lærdom ble formidlet fra mester til svenn. Kombinasjonen av tavler og muligheten for å trykke relativt billige lærebøker er grunnlaget for dagens organisering av skolen i klasser, der læreren har den viktigste rollen som kunnskapsformidler og organisator. Kvalitet sikres først og fremst gjennom krav til lærernes utdanning, og kvalitetskontroll foregår gjennom tester av elevenes ferdigheter.

Den dominerende pedagogiske formen er basert på instruksjon og øvelse, en form som gjør at elevene i norsk grunnskole ifølge professor Thomas Nordal bruker 60 prosent av tida de er på skolen til å arbeide med arbeidsplanen.

Skolen er, i likhet med det meste av offentlig sektor, hierarkisk organisert med en sterk tradisjon for at lærere arbeider alene med sine klasser og at alle elever følger det samme læringsløpet. ”Data” ses ofte på som ”redskaper” som skal understøtte de tradisjonelle læreprosessene, slik It’s Learning og Fronter er designet for å gjøre. Og i en skole der instruksjonsperspektivet er det dominerende, oppleves slik teknologi ofte mer forstyrrende enn mulighetsskapende. Undersøkelser fra Senter for IKT i utdanningen viser da også at 85 prosent av niendeklassingene bruker ”data” en time annenhver dag eller sjeldnere på skolen. Og omfanget av bruken gikk ned fra 2012 til 2013. Digitaliseringen av skolen har med andre ord ikke vært noen suksess, selv om det meste av samfunnet for øvrig er i ferd med å bli heldigitalisert. Ja, ”digitaliseringsmeldingen” fra regjeringen Stoltenberg anga at ”alt som kan digitaliseres skal digitaliseres”, – og de ga seg en frist til første halvdel av 2015 for å digitalisere alt, – unntatt utdanningssystemene.

Det er jo nesten fantastisk at digitaliseringsmeldingen ikke inneholdt et eneste ord, eller visjon, om digitalisering av utdanning og læreprosesser.

Dette har NTNU tatt tak i gjennom prosjektet ”Smart Læring”. Prosjektet bygger på min bok med samme tittel, og har utviklet et kurs som er åpent og gratis for alle som ønsker å delta, en MOOC. De som vil kan også ta eksamen og få 7,5 studiepoeng fra NTNU.

Kurset tar opp hvorfor skolen må digitaliseres, og ikke minst hva som må gjøres og hvordan. De som blir med lærer om samskriving gjennom Google Drive og andre tjenester, om hvordan sosiale bokmerker brukes, hvordan grupper og sider i Facebook brukes, hvordan de kan bygge personlige læringsnettverk blant annet gjennom Twitter, og mye mer.

Digitalisering av skolen er et omfattende prosjekt, der vi som arbeider ved lærestedene må samarbeide bedre med leverandører av teknologi og digitale tjenester. I tillegg trenger vi flere arenaer der leverandører, skolefolk og andre berørte møtes. Den største møteplassen er NKUL, som arrangeres ved NTNU i mai hvert år.

Målet med samarbeidet er å få bedre og mer tilpassede digitale tjenester for skolesektoren. Å skrive fem faktasetninger om Elverum i Word er ikke det vi snakker om når vi ønsker at skolene skal bruke mer IKT i undervisningen. Da må de endre læreprosesser, kommunisere med andre, bruke setningene som grunnlag for å samskrive en tekst eller lignende. IKT må tilføre en ekstra verdi til arbeidsprosessen, ikke være en avansert form for penn og papir.

Vågå er et eksempel på en kommune som er på god vei. Her har man tenkt helthetlig fra barnehage til videregående skole, og legger til rette for god og pedagogisk bruk av IKT. IKT kan gi skolene porteføljer av programmer som kan bidra til at norske elever får mer varierte undervisnings- og læreformer. Kanskje fører det også til at de slipper å bruke 60 prosent av tiden de er på skolen til å arbeide med ”arbeidsplanen”.

Hva elevene lærer, hvordan de lærer, når de lærer og hvor de lærer – alt er i endring. Hør Arne Krokans interessante foredrag på vårt skolespor på Community i Stavanger eller Oslo.

Ulstein X  

Arne Krokan Leave a Comment

last nedJada, navnet er inspirert av ChinaX, HarvardX og ikke minst edX. Og ideen kom fra Tore Ulstein, president i NHO, næringslivsleder og lokalsamfunnsutvikler i en workshop jeg hadde gleden av å lede i Ulsteinvik i dag.

For hvordan kan et cluster av bedrifter, et innovativt lokalsamfunn og et aktivt samspill av ledere i privat og offentlig sektor sammen utnytte nye digitale tjenester? Det var tema for mine to foredrag hos Ullsteingruppen i dag, der både rådmann og næringslivsledere hadde invitert til innspill i en prosess som både kan gjøre regionen mer attraktiv som bosted, som kan være med å utvikle innovasjonspotensialet i bedrifter og offentlig sektor og som kan føre til at en får flere og bedre offentlige møteplasser. For kommunen skal bygge nytt ”bibliotek” og hva er vel da mer naturlig i nettsamfunnets tid enn å tenke sambruk, nettverk, arenaer for læring og opplevelser og ikke minst: -næringsutvikling.

Så jeg snakket om MOOC-utviklingen og disruptiv læringsteknologi, om delingsøkonomi og ”collaborative consumption” og om nye industrielle produksjonsteknologier som 3D-print, om utviklingen av kunstig intelligens og ”automatiske beslutningssystemer” og også litt om nye materialer, slik som graphene. Forunderlig nok var det ingen som hadde hørt om dette siste heller.

Og ideene fenget. De ble omsatt i konkrete forslag til hva som kunne gjøres videre, og har jeg skjønt drivkreftene i dette samfunnets utvikling rett, blir det nedsatt en handlingskraftig gruppe som skal ta ideene videre allerede i løpet av morgendagen.

Og hyggelig: jeg ble sporenstreks invitert som mentor for hele utviklingsprosessen. Det tar jeg som en tillitserklæring og et ”stempel” på at mine analyser også oppfattes som nyttige av noen av landets mest innovative industrimiljøer. Med presidenten i NHO og i Norsk industri, lederen for den internasjonale marine klyngen i området, representanter fra kommune og fylkeskommune som arbeider med næringsutvikling tilstede, er det en god benchmarking av mine analyser av overgangen fra industri- til digitalt nettsamfunn. Jeg er spent på fortsettelsen!

SMART LÆRING kick-off

Arne Krokan 4 Comments

smartlæringlogo

I dag braker det løs. I dag starter den første og kanskje viktigste gruppen som skal arbeide med kurset SMART LÆRING utover høsten. Dette er en variant tilpasset ansatte og studenter ved Program for lærerutdanning (PLU) ved NTNU. Hovedmålet for kurset er å øke spekteret av digitale tjenester som deltakerne behersker, samt å skape større forståelse for hvorfor disse tjenestene er smarte å bruke.

De vil lære å bruke digitale notater, samskrivingstjenester, koordinering gjennom Facebooks grupper, bruk av sider, av kuratortjenester og mye mer. Og ikke minst vil en sette disse tjenestene i et læringsteoretisk perspektiv, slik at det blir en klar sammenheng mellom teknologi og læring.

Skjønt dette kommer faktisk ikke til å handle om teknologi, og i stedet for skolens tradisjonelle redskaps- og verktøperspektiv setter vi fokus på ”digitale tjenester”. Om jeg får viljen min blir det ikke lov å snakke om verktøy og redskaper, fordi dette gir feil assosiasjoner til hva som skal endres, og det er læreprosesser.

Inger Langseth ved PLU har gjort en fantastisk jobb når 35 deltakere starter på sin samlæringsprosess i ettermiddag. Med begeistring og entusiasme har hun fått med mange av sine kollegaer både som deltakere og som utviklere av deler av kurset, nettopp hva vi ønsket da vi søkte rektor ved NTNU om deler av potten til innovative undervisningstiltak.

Mandag åpner MOOCen SMART LÆRING, som nå har om lag 900 deltakere, men plass til mange flere. Da åpner også kurset med 7,5 studiepoeng for etter- og videreutdanning, og det NTNU-internt kurs (sos2020) i SMART LÆRING beregnet på lektorstudenter.

I løpet av åtte måneder har vi utviklet et unikt nettbasert kurs med hele boken SMART LÆRING innebygd, med læringsvideoer, quizzer, tester, oppgaver som skal gjennomføres alene eller i samspill med andre, et opplegg som kommer til å gå over de neste ti ukene.

Hver uke får deltakerne en teoretisk og en praktisk oppgave for å utvikle kunnskap og ferdigheter, og gjennom dette samspillet mellom teori og praksis håper vi at de også vil utvikle holdninger til bruk av digitale tjenester i læreprosesser som er bygd på deres egne digitale kompetanse.

Nå er det altså i gang og vi har startet vårt løp der målet er å skape intet mindre enn en revolusjon i norsk skole. Og det trengs, -på alle nivåer.

For noen dager siden foreleste jeg om ”nettverksøkonomi” i et kurs på Telematikk ved NTNU. I salen satt opp mot 100 studenter og jeg så bare en håndfull som noterte på en PC/Mac eller nettbrett. De aller fleste satt med blyant og papir! Hvorfor har de ikke lært seg å samarbeide gjennom sosiale medier og å bruke denne kompetansen i sin egen læreprosess? Og hvorfor brukes ”data” bare en time annenhver dag i ungdomsskolen i følge Senter for IKT i utdanningen? Og hva er det med gapet mellom skole og fritid når en vet at 90 % av gutter i ungdomsskolen spiller dataspill mer enn en time hver eneste dag, mens de må bruke blyant og papir på skolen?

Ja da – vi har mye å ta tak i, og vi starter i dag.

Takk til Inger, Andreas, Bodil og Magnus som har bidratt til å gjøre disse kursene mulige. Og jeg kan love en ting: Dette er bare starten! I løpet av de tre årene rektor og SVT-fakultetet finansierer prosjektet vårt skal vi vise at det har blitt svært synlige forskjeller.

Forresten en ting til: vi trenger flere studenter både på MOOCen og på kurset med studiepoeng. Så det er fint om du kan gi tips om dette til lærere du kjenner. Og be dem gjerne ta med elevene sine på læringsreisen også, for det er det faktisk mange lærere som har sagt at de ønsker å gjøre. Og hva med rektorene, skoleeierne, rådgiverne, foreldrekontaktene og alle de andre med interesse for læring?  Vi tar dem også 🙂

Kickoff Drammensskolen og andre steder

Arne Krokan Leave a Comment

På to dager samler skoleledelsen i Drammen 1000 ansatte, lærere, ledere og administratorer til kickoff. Andreas Ekstrøm har snakket om Googles rolle i det digitale nettsamfunnet, mens jeg har gleden av å snakke om SMART LÆRING, eller egentlig om hvordan teknologi endrer samfunnet.

Målet er å vise hvordan digitale tjenester endrer verden på fundamentale måter. Eksemplene jeg bruker er hentet fra den nye tillitsøkonomien med tjenester som AirBnb, Uber, Lyft, Eatwithme og andre, samt utviklingen av 3D-print som endrer både måtene ulike ting produseres på, internasjonale logistikknettverk og på sikt også selve arbeidsdelingen mellom ulike nasjoner.

Digitale tjenester er også i ferd med å endre utdanningssektoren. EdX, Coursera og andre aktører endrer konkurransevilkårene når de tilbyr kurs fra eliteuniversiteter gratis og åpent tilgjengelig, eller også for betaling og kanskje til og med inkludert sertifisering for dem som består eksamen.

MOOCene endrer måten utdanning distribueres på, men ikke nødvendigvis selve arbeidsprosessene eller læreprosessene. Men det gjør de mange selskapene som arbeider med «disruptive educational technology» noe med. Ett av dem er Knewton, som utvikler systemer for adaptiv læring, et selskap Gyldendal faktisk har teamet opp med for å utvikle norske læremidler som kan skape nye læreprosesser. Hva dette vil føre til skal det bli spennende å se videre.

I foredragene denne uken er målet først og fremst å skape interesse for å lære seg mer om digitale tjenester. Dernest vise hvordan en kan starte å arbeid litt mer digitalt i eget klasserom. Og det er hva kurset SMART LÆRING også handler om.

Vi vil ha alle lærere med på kurset, ja gjerne skoleledere, foreldre og elever også. Alle som er opptatt av å forbedre den digitale praksisen i utdanningssystemene våre er velkomne. 

Meld deg på her.

Hva innebærer det å bli med på kurset? Det kommer an på hvor mye tid du vil bruke til å forbedre din egen forståelse og praksis. Du kan fint bruke mange timer pr uke, og du kan bare gjøre LITT dersom du ikke har nok tid. Litt er alltid bedre enn ingen ting! Men det er litt som med ambisjonen om å bli i bedre form. Litt trening er bedre enn ingen trening, men store fremskritt krever mer innsats.

Hjelp oss å fylle klassene. Fortell dine venner og kollegaer om mulighetene for å ta utdanning på et viktig område gratis. Bli med på en kunnskapsreise sammen med mange andre som er opptatt av det samme. 

Meld deg også gjerne inn i Facebookgruppen for kurset (Smart læring MOOC) eller i gruppen for dem som jobber i vgs. Du finner også andre faglige grupper på FB, Disruptive education, Connectivisme education learning og  Matematikkdidaktikk, og du finner flere faglige grupper der du kan utvide ditt personlige læringsnettverk om du søker etter dem.

 

 

Har du lyst til å arbeide med meg? Prosjekt SMART LÆRING

Arne Krokan 7 Comments

 NTNU er i ferd med å etablere et «Senter for smart læring» og en MOOC i smart læring / digital kompetanse for lærere. Denne siste vil starte høsten 2014. I tillegg vil vi etablerer flere nettleveranser av kurs rettet mot lærere, der hele eller deler av leveransen vil foregå på nett.

Norgesuniversitetet og rektor ved NTNU har sikret finansiering av disse tiltakene og vi forventer at det blir utlyst midler rettet mot etter- og videreutdanning av lærere som vil skape økt behov for både kompetanse i «smart læring» og kapasitet på området.
For å hjelpe oss med å lage og gjennomføre kurs, finne gode praksiseksempler og bidra i formidling av disse søker vi derfor flere medarbeidere, på heltid eller deltid.
Vi er interessert i personer som selv har solid erfaring fra å gjennomføre «digitale undervisnings-/læringsopplegg» og som har vært blant ildsjelene på dette området en tid. Vi forventer at du har et nettverk på Twitter, er godt kjent med å bruke Facebook grupper og har hørt om Google Drive, Dragonbox og Diigo. Du vil nemlig bruke disse digitale tjenestene i den praksisen vi ønsker å innføre og du bør ha erfaring i hvordan de fungerer i en praktisk skolesituasjon. Vi ønsker også å komme i kontakt med personer som har erfaring fra ulike fag og nivåer i skolesystemet.
Ved Program for lærerutdanning ved NTNU (PLU) vil det bli etablert et fysisk senter der de fleste medarbeiderne vil være samlet. Dette senteret vil også være arbeids-/samlingssted for teamet som arbeider med prosjektene.
Om du er interessert og innehar den kompetansen vi søker, vil vi tilsette deg som høgskole-/universitetslektor med lønn ihht avtale. Du vil få sjanse til å utvikle deg videre sammen med noen av de flinkeste fagfolkene på området.
I denne omgang vil vi engasjere medarbeidere uten at stillingene vil bli utlyst mer formelt, fordi vi regner med at dere vi vil nå er aktive i sosiale medier.
 
Hva må du gjøre for å komme i betraktning?
Send en epost til meg der du forteller meg i klartekst hvorfor vi bør engasjere deg. Legg inn lenke til bloggen din, til twitterfeeden din, Facebookprofilen din og andre digitale tjenester du måtte bruke. Vi vil også gjerne vite hva toppskåren din er i World of Warcraft eller i andre nettbaserte spill (du trenger ikke å ha spilt slike spill for å søke 🙂 Og så vil vi at du vurderer din egen digitale kompetanse på en skala fra 1 – 10 (der 10 er den som ikke har noe som helst mer å lære).
 
Prosjektet er under etablering og vi ønsker tiltredelse så snart som mulig, gjerne deltid frem til sommeren om det er aktuelt å bidra på heltid.
Noe du lurer på? Ta kontakt med meg (arne@krokan.com), Inger Langseth (inger.langseth@plu.ntnu.no) på PLU eller Halvdan Haugsbakken (halvdan.haugsbakken@svt.ntnu.no) som også vil arbeide med prosjektet.

Utdanning og betaling

Arne Krokan Leave a Comment

Utdanning har stått på dagsorden både på NHOs årskonferanse og på NHO Rogalands årskonferanse, der jeg sitter når jeg  skriver dette. Her har både Erna og Kristin Skogen Lund foredratt. Sammen med styreleder i KS har de vært opptatt av utdanning og behovet for å skape en bedre skole med bedre resultater. De fleste snakker om læreren som den viktigste ressursen, men jeg savner noen her som også setter fokus på selve læreprosessen, på hvordan den kan forbedres.

Det er hva jeg skal snakke om i mitt foredrag om «MOOC – fremtidens undervisning?» som kanskje mer handler om fremtidens læreformer.

På NTNU var 200 av 300 studenter i en informatikkforelesning i gang med en MOOC i samme fag som de studerte på NTNU. Dette er en bølge som utvilsomt vil endre vilkårene for oss som lever av å undervise ved et universitet.

Årskonferansene har vist at vi har mye å gå på når det gjelder å bedre utdanningskvaliteten. Og Mari Rege viste at den beste investeringen i utdanningssektoren er å sørge for gode barnehager. Da er det også et paradoks at høyere utdanning er gratis i Norge, mens barnehager må vi betale for. NHO vil ha obligatorisk barnehage for 5-åringer for å bedre læringstrykket i tidlig alder. Dette kan være en smart vei å gå. 

Og kanskje skulle vi ta penger fra høyere utdanning og skape bedre barnehager? I høyere utdanning er frafallet hele 42 %. Kanskje vil dette også bli lavere dersom noen må betale en egenandel for å studere?

Det er ikke så lett å vite hva som gir størst samfunnsøkonomisk gevinst, men det er kanskje en diskusjon vi bør ta? For en endring av finansieringsgrunnlaget for læringssystemene våre er jo noe en kan gjøre med politisk. Om en vil.

 

2 nye prosjekter i smart læring

Arne Krokan 9 Comments

Det nye året har begynt særdeles bra for oss som er opptatt av å endre læreprosesser. Vi har fått støtte til to prosjekter innen «smart læring», ett fra Norgesuniversitetet der vi skal bruke mye midler på å utvikle godt læremateriell som skal inngå i en MOOC i digital kompetanse for lærere. Basert på erfaringene med kurset Teknologiutvikling og samfunnsendring, vil vi lage en læringssti som skal bestå av tekster fra boka «Smart læring», video og oppgaver som skal utføres.

Og nå har vi fått ett av fire prosjekter innen innovative undervisningsformer ved NTNU i samarbeid med Program for lærerutdanning (PLU). Her skal vi levere mye, det kan du lese om i forrige blogginnlegg. Ikke minst skal vi teste omvendt undervisning på NTNU og vi skal skape en beredskap for å kunne skalere opp etter- og videreutdanning av lærere der vi bruker de beste elementene fra nett og fra campus i en «blended learning model».

Vi skal etablere et senter for smart læring ved NTNU. Dette kommer til å være mest synlig på nett og det vil være i aksjon allerede om kort tid. Vi skal også etablere et nettverk av ildsjeler, av dem som har ledet utviklingen av digitale læreprosesser i skolen de siste årene. Dette gjør vi både for å lære av beste praksis og i håp om å kunne inspirere noen av dem til å fortsette og utvikle sin egen praksis.

Til å hjelpe oss med dette trenger vi hjelp fra dere som allerede er godt digitalisert. Vi kommer til å søke både heltids- og deltidshjelp og i første omgang er det mest aktuelt å tilsette en eller flere universitetslektorer med ulike faglige bakrunner, men med det til felles at de alle sammen må være i klassen «æresmedlemmer i Digitalmisjonen» 🙂

Dette vil bli utlyst om ikke så lenge, så følge med. Og ta gjerne kontakt med meg dersom dette er noe du kunne tenke deg å arbeide med. Oppgavene vil være å bistå i å utvikle innhold til kursene, følge opp kursgjennomføringer, bidra i intern opplæring ved NTNU, overvåke nettsamfunnet for å finne gode digitale tjenester og nye praksisformer mm.

Hører jeg fra deg?