I en kommentar til dette innlegget på nrk.no skriver Veronica Nylehn, lektor i realfag i Tvedestrand følgende: For 200 millioner kroner kunne vi heller kurset og coachet alle lærere i grunnskolen i digital kompetanse gjennom tilbud som NTNUs kurs smart… Continue Reading
Kronikk i Klassekampen 18. mars 2015. Fra 2005 til i dag har det blitt 7000 færre elever i grunnskolen i Norge, mens antall lærere har gått opp med nesten 5000, ifølgetall fra Utdanningsforbundet. Gruppestørrelsen i trinn 1–10 har gått ned… Continue Reading
Utkast til tekst som vil inngå i ny bok om digitale tjenester. Kommentarer ønskes…. Markedsføring har tradisjonelt handlet om hvordan varene kommer fra produsentene til forbrukerne. I en mannsalder har studenter lært om de fire P-ene, om varene, den fysiske… Continue Reading
De tradisjonelle avisene sliter med å takle overgangen fra industri- til digitalt nettsamfunn. Hvert eneste år de siste årene har opplagene for papiravisene sunket, og ved inngangen til 2015 beskrives situasjonen som dramatisk for riksavisene, som i følge Journalisten tapte… Continue Reading
Innovative undervisningsformer er et satsingsområde ved NTNU. Det innebærer at en kommer til å bruke 60 millioner kroner de neste årene på å utvikle bedre og mer effektive undervisningsformer for å bidra til å gå mer motiverte studenter, øke læringsutbyttet… Continue Reading
Ny teknologi utvikles på ulike måter. Dels som kontinuerlige forbedringer av eksisterende teknologi, dels i form av konvergens og dels i form av disruptive innovasjoner. Kontinuerlig utvikling innebærer at en gjør små forbedringer, endringer på ting en allerede har fra… Continue Reading
Hørt den før? Og ofte handler det om at vi kjøper varer og tjenester i Norge og sammenligner med hva tilsvarende handel koster i andre land. Og når vi finner ut at det ikke bare er dyrt, men mange ganger… Continue Reading
I en tradisjonell matematikktime vil læreren typisk gå gjennom et tema på tavla, så vil elevene øve seg på dette temaet etterpå gjennom å regne oppgaver. I sin gjennomgang må læreren velge hvilket nivå hun skal legge sin forklaring på, og vanligvis velges et nivå som kanskje ligger litt for høyt for de svakeste elevene og for lavt for de flinkeste elevene. Så får heller noen av de svakeste spesialundervisning for å kompensere for manglende læring i klassesituasjonen.
Ved å bruke big data kan en slik læresituasjon endres fullstendig, noe Knewton[2] er et eksempel på. Knewton utvikler systemer som tester elevenes kompetanse på det aktuelle området. På den måten kan de vite eksakt hva hver enkelt elev behersker godt, hva de er usikre på og hva de mangler forståelse for. Deretter henter systemet digitale læringsressurser fra en database der det finnes mange alternative forklaringer og fremstillinger for hvert enkelt kompetansemål. En forklaring på et matematisk prinsipp kan være en tekst, en annen kan være en video, en tredje en animasjon, en fjerde en simulering eller kanskje et spill osv. Continue Reading
Hva har Google og Lady Gaga til felles? La meg begynne med Lady Gaga, som allerede i 2008 var en av de første artistene som begynte å bruke Twitter og siden er blitt blant dem med aller flest følgere.
Twitter og Facebook er tjenester artistene har liten kontroll over i det lange løp, fordi disse tjenestetilbyderne kan endre vilkårene for bruk. Derfor har LadyGaga drevet trafikken til sin egen tide, til LittleMonsters.com,[1] for da kan de bruke stordataene denne trafikken etterlot seg til å skape nye produkter. Continue Reading